Uke 5 – tanker om fitness

I stedet for ukesrapport vil jeg heller benytte anledningen til å skrive litt om fitness og mine tanker rundt sporten og livsstilen.

Det har vært litt oppstyr rundt fitness i diverse blogger og media i det siste, og jeg vil gjerne komme med mine personlige innspill.

Hvorfor jeg konkurrerer i fitness
Jeg ble interessert i fitness rundt 2010 og ville konkurrere i bodyfitness og athletic fitness i 2011. Dessverre fikk jeg en diett som ikke passet for meg, så jeg hoppet av oppkjøringen og de neste årene fortsatte jeg med styrketrening fordi det er noe jeg liker veldig godt å holde på med.

Jeg klarte aldri helt å slippe tanken på å konkurrere, så i fjor var tiden inne for å prøve seg igjen, jeg satset på bodyfitness og vant min klasse på Sandefjord Open. Da hadde jeg vært på diett lenge, og jeg var så sliten og lei at jeg trakk meg fra Oslo Grand Prix den samme sesongen. Det var andre ting enn fitness som jeg måtte legge fokus på akkurat i den perioden.

Bodyfitness versus bikinifitness
Bodyfitness er gøy fordi det er mye muskler, men for min del ble det i overkant mye. Jeg trives bedre med meg selv når jeg er litt mindre og lettere i kroppen, og derfor begynte jeg å vurdere bikinifitness.

For at jeg skal klare å bygge en bodyfitnessfysikk som jeg selv er fornøyd med så vil det kreve ekstremt mye trening, og det har jeg verken tid eller lyst til akkurat nå. Dessuten utvikler looken i klassen seg stadig, og jentene blir større og større, og det betyr enda mer jobb og slit for meg som ikke bruker ulovlige oppbyggende eller fettforbrennende preparater.

Derfor ble bikinifitness en ny utfordring for meg, og jeg tror at det er en klasse som passer mitt genetiske utgangspunkt mye bedre. Jeg har lett for å bygge bein og rumpe, men må slite for å bygge overkropp.

Det er også en fordel at fettprosenten ikke skal være så ekstremt lav som i bodyfitness, og at utøverne skal utstråle helse og sunnhet.

Fitness = usunt?
Jeg synes ikke at vi kan ta det for gitt at fitness er usunt for absolutt alle. Det er ofte snakk om at det ikke er bra for kvinner å ha lav fettprosent, og at det ikke er bra for psyken å holde på med fitnessdietter.

For noen personer kan dette helt sikkert stemme! Det er garantert noen som ikke burde drevet med fitness fordi det trigger en tidligere eller latent spiseforstyrrelse, det kan føre til bruk og misbruk av dopingmidler, dårlig selvbilde og selvtillit, negativt påvirke innsats på jobb eller skole, midlertidig forstyrre hormonbalansen eller det kan gå ut over relasjoner til familie og venner fordi utøveren blir egoistisk og kun tenker på seg selv.

Dersom noen opplever noe av dette så mener jeg at fitness ikke er sunt, og at det ikke har noe med helse å gjøre.

image1-5

Fitness for meg
Fitness er en hobby for meg, og det er sånn jeg liker å holde det. Det skal ikke bli en fulltidsjobb eller noe som påvirker meg negativt.

For meg er fitness noe som gir meg noe ekstra! Det gjør hverdagen mer dynamisk og spennende ved at jeg har variasjon i løpet av året ved å sette meg ulike målsetninger som krever ulike fokus fra måned til måned.

Jeg opplever en helt ekstrem mestringsfølelse som jeg tviler på at jeg kunne fått noe annet sted, og jeg lærer mye om meg selv underveis. Det jeg lærer tar jeg med meg videre til andre arenaer i livet, og til jobben som trener og fitnesscoach.

For meg handler ikke fitness om kropp og skjønnhet, men om mestring og selvutvikling. Det høres kanskje rart ut med tanke på at jeg kommer til å bli bedømt på nettopp fysikk og presentasjon av meg selv. Sminke og hår er en del av pakka, og jeg gleder meg selvsagt til å pynte meg og å se bra ut når jeg skal på scenen, men det er jo kun den ene dagen.

Å spise litt mindre i en begrenset periode synes jeg ikke er noe problem, og egentlig synes jeg at det er en fin måte å bli oppmerksom på hvordan vi lever livene våre her i Norge i dag.

Det er overflod av absolutt alt, overalt! Det er så mye «kos» i hverdagen og i helgen, og jeg lærer at jeg faktisk ikke trenger sukker eller store måltider for å ha det bra og for å prestere på trening. Jeg lærer meg måtehold og å finne eller lage fine erstatninger for «kos».

På sikt tror jeg at dette er bra for meg og min helse. Etter konkurranseoppkjøringen min i fjor har jeg spist mye bedre enn jeg gjorde tidligere, og jeg har også vært mye mer fornøyd med kroppen og formen min. Og det er ikke fordi jeg har fått en spiseforstyrrelse, men fordi jeg har gitt kroppen min mer av det den trenger, og mindre av det den ikke trenger.

Når det kommer til treningen så trener jeg lettere nå enn jeg har gjort tidligere, og jeg trener mer kondisjon. Etter å ha trent relativt tungt ganske lenge føles det bra å gi kroppen en avlastning fra tunge vekter, og jeg føler meg pigg og glad etter en liten løpetur.

Jeg nekter absolutt ikke for at jeg trener for å se bra ut! Men det tror jeg faktisk at mange andre også gjør, og jeg synes det er helt greit å si at man gjør det.

Så lenge det ikke går negativt ut over fysisk og mental helse så er det bare positivt at jeg er fornøyd med meg selv, og at jeg har en sterk og frisk kropp som takler hverdagens utfordringer og belastninger.

Når det gjelder konkurranseoppkjøringen så kan jeg jo legge til at den siste uken har jeg ikke så mye å melde eller å skryte av, for jeg har vært syk hele uken.

Vekten fortsetter i alle fall gradvis nedover, og jeg føler at jeg er on track!

Følg meg på Instagram her: @susannesoydan

Kommentarer

kommentarer