Tilbakeblikk på bikinifitness 2015

Jeg kom på 4. plass i Sandefjord Open i den korteste klassen i bikinifitness, og jeg ble trukket ned fordi jeg hadde for mye muskelmasse i rygg og lår. Det er helt fair, og jeg er enig!

Men vet dere hva? Jeg er MYE mer fornøyd med meg selv denne konkurransen enn i fjor da jeg vant min klasse i bodyfitness!

Selv om jeg fikk førsteplass i fjor var jeg ikke fornøyd med meg selv, med formen min, fysikken eller med oppkjøringen.

Jeg er selvfølgelig stolt av å ha kommet på førsteplass, men det var med en bismak.

Oppkjøringen min var altfor lang, og jeg kjørte meg veldig hardt de siste ukene. Dessuten synes jeg ikke at jeg har en optimal fysikk for bodyfitness, det er for mange deler jeg er misfornøyd med – skuldrene burde vært større, magen mer markert, bredere rygg, større armer, smalere midje, strammere rumpe og mer markerte lår. For at jeg skal komme dit er jeg nødt til å dedikere hele livet mitt til trening, og det har jeg ikke lyst til akkurat nå. Med tanke på at det er fullstendig uaktuelt for meg å dope meg for å oppnå en (i mine øyne) perfekt bodyfitnessfysikk så er jeg nødt til å jobbe lenge for å komme dit. Jeg kunne kanskje ha klart det på to-tre år med knallhard jobbing dag ut og dag inn, men det er jeg som sagt ikke motivert for. Jeg skal ikke bli proff, dette er bare en hobby.

Derfor ville jeg prøve meg på bikinifitness. Jeg har uansett hatt lyst til å trene meg litt ned i størrelse, og synes at bikinifysikken er veldig pen, spesielt de som har litt mer muskelmasse.

Da jeg gikk inn i oppkjøringen visste jeg at jeg kom til å bli en av de største jentene, og det kunne være enten en fordel eller en ulempe. I akkurat denne konkurransen ble jeg for stor.

Men jeg er strålende fornøyd med hele oppkjøringen og pakken jeg leverte. Jeg har aldri vært i bedre form, og flere uker før konkurransen så følte jeg at jeg hadde nådd et stort mål, og konkurransen var bare et mindre mål å gjennomføre.

Da jeg sto backstage og holdt på med hår og smykker, så sa jeg til fotografen min at «det er jo treningen som er det morsomste med dette her». Og det er det virkelig!

Jeg trener ikke for å konkurrere, jeg trener fordi jeg elsker trening. Mestringsfølelsen. Den fysiske og mentale utviklingen. Resultatene.

unnamed

En konkurranse kan være en fin motivasjonsboost, det er det lettere å gjennomføre de planlagte øktene og gi litt ekstra. I vinter under oppkjøringen har jeg tangert min gamle pers i frontbøy (80 kg), tatt repspers i markløft (10 reps på 110 kg), tatt pers i pull-ups (22 reps), gjort 8 reps på kroppsvekt i benkpress (52,5 kg) og jeg har gjort 8 strikte handstand push ups.

Det er også fint å passe kostholdet og være litt restriktiv i en periode. Jeg spiser generelt for mye sukker, og det har vært veldig godt å gi kroppen en pause fra det. Dessuten er det godt å kjenne på at jeg ikke MÅ ha masse karbohydrater for å prestere bra.

Oppkjøringen til bikinifitness har også gjort at jeg har tatt bedre vare på meg selv på andre måter.

Jeg har tatt massasjetimer, gått fine turer og prioritert god søvn. Jeg har dessuten sett X antall sminkefilmer på YouTube og har lært meg å sminke meg litt penere. Jeg har behandlet meg selv pent ved å si til meg selv at jeg er fornøyd med meg selv, at jeg jobber bra og ser bra ut.

For meg er det mye bedre å ha gode tanker om seg selv og komme på 4.plass i en fitnesskonkurranse enn å tenke destruktivt og komme på 1.plass.

Jeg har vært så stolt av meg selv så mange ganger denne vinteren, og det kan ikke sammenlignes med å bli bedømt av fem dommere og kanskje få en plastpokal.

https://

Kommentarer

kommentarer