Suksess!

En liten stund siden jeg har skrevet et innlegg her, så det er mye som har skjedd siden sist!

Etter at min egentlige debut i World Cupen, tidlig i februar, ble avlyst så å si på startstreken dro jeg og resten av laget hjem igjen til Norge etter fem uker på tur. Jeg skal ikke legge skjul på at det var godt og komme hjem en liten tur, få ladet opp batteriene og gjøre meg klar for siste del av sesongen nede i Mellom-Europa.

Etter en liten uke hjemme, med mye klesvask og en god porsjon etterlengtet norsk mat, dro vi nedover igjen for nye fem uker.

Avslutningen på sesongen i Mellom-Europa stod for tur, og det var fortsatt mange viktige renn igjen å kjøre. Første viktige renn for min del var en ny mulighet for debut i World Cupen. Denne gang i Hinterstoder i Østerrike. Fra vi kom ned igjen til Mellom-Europa hadde vi nesten to uker på å forberede til Hinterstoder. Første uka gikk med på å kjøre fis super-G og utfor i Saalbach. Dette var absolutt god trening, spesielt for meg som fortsatt mangler litt på fartsdelen.

Uka etter kjørte vi camp med World Cup-laget med fokus inn mot kommende World Cup. Treningen gikk stort sett ganske bra gjennom uka, og jeg så at nivået absolutt var inne for å kunne hevde meg i rennet.

Etter de seneste gode prestasjonene i Europa Cupen hadde min ranking blitt bedret siden jeg sist skulle kjøre World Cup i Garmisch Partenkirchen. Så istedenfor å starte som nummer 64 som jeg skulle da, hadde jeg nå fått nummer 47 til rennet i Hinterstoder. Et betydelig bedre utgangspunkt med solide muligheter for å kjøre seg inn topp 30, noe som er alfa omega i World Cupen.

På grunn av tidligere avlyste renn, skulle det arrangeres to storslalåmrenn i Hinterstoder. To renn betød bare en ekstra mulighet til å få til et resultat. Første rennet skulle kjøres fredag og andre rennet på søndag, med et super-G renn i mellom. Forholdene i bakken var helt optimale. Arrangøren hadde spylt vann i snøen for å få et solid underlag av is. Det gjør at det er jevnest mulig for alle løperne, så for meg som startet litt senere var det en god fordel! Første dagen bød på litt førstegangsnerver, men med god kjøring på oppvarmingen og perfekte forhold hadde jeg god tro på å få til et godt resultat.

Bilde 17.02.2016, 12.55.20

Etter å ha sett på de tidligere løperne på tv på start, følte jeg jeg hadde god kontroll på de vanskelighetene som var i løypa, og jeg følte meg klar for å sette et bra run.

Følelsen ut av start var god, skiene responderte som jeg ønsket og jeg kom godt i gang. Nedover løypa fløt det på bra, og der andre løpere hadde hatt problemer kom jeg meg forbi uten trøbbel. Jeg hadde en god følelse da jeg krysset mållinjen, og tittet spent opp på storskjermen for å se hvordan det hadde gått. Skjermen viste 18. plass så langt! Jeg lå som nummer 18 i World Cup og hadde kjørt meg godt inn i andre omgang. Bakfra var det ingen som kom inn foran meg, så før andre omgang holdt jeg den plassen.

En deilig følelse å ligge så godt an allerede i debuten!

I andre omgang kjørte jeg som nummer 13. Det var fortsatt perfekte forhold, og det var i utgangspunktet bare å gjøre det samme som første omgang. Da min tur kom og jeg var i gang begynte jeg å kjenne at kroppen ikke responderte på helt samme måte. Spenningen i kroppen var litt høyere enn normalt som følge av hele situasjonen, så kjøringen ble ikke helt like god som i første omgang. Jeg kom i mål til en foreløpig syvende plass, med 17 løpere igjen på start. Jeg var altså sikret en 24. plass, som absolutt var godkjent i debuten. Til slutt endte jeg på 20. plass, som var et resultat langt innafor forventningene og en svært solid debut i World Cup.

Til andre rennet, på søndagen, hadde det blitt en del varmere, og den isen som var i bakken hadde begynt å mykne. Det gjorde forholdene veldig mye mer krevende. Det ble slagete og ganske mye spor i løypa fra de tidligere løperne. Jeg kunne se på tv-en på start at det var mange løpere som slet med de vanskelige forholdene. Skulle man kjøre seg inn måtte man virkelig være tøff i hode og tørre å kjøre sin egen linje i sporene. Jeg kom greit i gang på toppen, men begynte fort å slite med forholdene jeg også. Følelsen var absolutt ikke god, og jeg prøvde å utfordre ekstra ut på det flatere partiet mot slutten. Det førte til en stor feil hvor jeg nesten måtte stake meg inn i løypa igjen. Inn mot mål visste jeg at det var sjanseløst, og jeg krysset linja som sistemann til da. Jeg endte langt bak, og var ikke i nærheten av topp 30. Det ble derfor ingen andre omgang på meg i det andre rennet.

Bilde 25.02.2016, 21.59.53

Likevel var helgen en stor suksess med mine første World Cup poeng og en god start på World Cup karrieren.

Helgen etter Hinterstoder var det to nye WC-storslalåmrenn på programmet, i Kranjska Gora i Slovenia. Det skulle bli en tøff helg, med svært krevende forhold. Natten til det første rennet snødde det 30 centimeter, noe som gjorde snøen i bakken veldig myk og vanskelig å kjøre på. Jeg klarte ikke å beherske forholdene på noen god måte, og ble kjørende uten noen særlig flyt hele veien. Det gikk ikke fort nok, og igjen ble det bare første omgang på meg etter å ha plassert meg som nummer 46 i første omgang.

Forholdene hadde ikke endret seg veldig mye til dag to, så det ville igjen bli krevende å få til et godt resultat fra høyt startnummer. Jeg var innstilt på å rette opp i det jeg ikke fikk til dagen før, og angripe mer hele veien. Innstillingen og spenningsnivået på start kjentes bra, men da jeg kom meg ut i løypa og i gang med omgangen var følelsen så å si samme som dagen før. Min kjøring og mitt nivå var rett og slett ikke bra nok for forholdene og det som krevdes i Kranjska Gora på det tidspunktet. Men det tenker jeg er en del av veien og erfaringen som trengs for å slå igjennom i World Cup.

For min del ble dette det siste World Cup-rennet for sesongen og fokuset framover ble på de gjenstående Europa Cup-rennene for å sikre en god avslutning der.

hinty3

Etter åtte av ti storslalåmrenn som var kjørt i Europa Cupen til da, lå jeg godt plassert i toppen på en femteplass, tett på løperne foran meg på listen. Ettersom sesongen gikk, hadde jeg stadig oppjustert målet mitt, og foran de to siste rennene hadde jeg et klart mål om å klare topp tre i storslalåm-cupen. En topp tre plassering er svært viktig for neste sesong, ettersom det gir deg en egen startplass i World Cup, så man slipper å kvalifisere seg gjennom resultater og god kjøring for å få starte World Cup-renn.

Det første av de to gjenstående rennene skulle etter planen gå i Oberjoch i Tyskland. Vi kom til Oberjoch dagen før rennet og hadde hørt rykter om gode forhold i traseen. Da vi våknet på renndagen og så opp mot fjellet var det lite å få øye på. Det hadde lagt seg et lag med tåke oppe i bakken som gjorde det vanskelig å se noe. Uten noen annen beskjed dro vi likevel opp i bakken for å kjøre renn. Vi rakk to turer med oppvarming før vi fikk beskjed om at alt var utsatt to timer for å se om tåka forsvant. Vi dro ned igjen på hotellet for å vente der. To timer gikk og vi fikk beskjed om at ny avgjørelse ville være om en time. Sånn fortsatte det fram til klokken tre på dagen før vi fikk beskjed om at rennet ble avlyst.

Jeg fikk altså ingen mulighet til å kneppe innpå de foran meg i Cupen i Oberjoch og måtte belage meg på et toppresultat i siste rennet for å ha mulighet på topp tre.

La Molina helt nord i Spania var plassen hvor det siste rennet i årets Europa Cup skulle arrangeres. Rennet skulle kjøres bare få dager etter Oberjoch, så for å unngå en tolv timers kjøretur like før konkurransen fløy vi isteden ned til Barcelona og kjørte et par timer opp i landet mot grensen til Frankrike. Vi fikk en dag med trening i anlegget dagen før rennet for å kjenne på forholdene i bakken, og å få kroppen i gang før rennet. Kjøringen kjentes solid, og jeg følte meg absolutt klar for å levere i det siste og avgjørende rennet i Europa Cupen. Forholdene i bakken var gode, med hard kompakt snø hele veien.

KRANJSKA GORA,SLOVENIA,04.MAR.16 - ALPINE SKIING - FIS World Cup, Kranjska Gora, giant slalom, men. Image shows Axel Patricksson (NOR). Photo: GEPA pictures/ Matic Klansek

Jeg trakk startnummer 7 til rennet, altså sist av de som starter i første gruppe. Det skulle riktignok ikke spille noen stor rolle på de gode forholdene. Som nummer syv ut av starten var forholdene fortsatt helt topp, og kjøringen kjentes god nedover løypa.

Jeg hadde rett følelse, etter første omgang lå jeg godt plassert på andre plass, bare åtte hundredeler bak lederen.

Tankene mellom omgangene gikk fort til sammenlagt-Cupen og mulighetene jeg nå hadde der, i tillegg til at jeg faktisk kunne vinne mitt første renn i Europa Cupen. Det måtte fortsatt en god omgang til for å få det til. Jeg kjørte på det jeg kunne ut fra starten, men gjorde et par småfeil midtveis i løypa. Skulle det holde helt inn visste jeg at det måtte kjøres fort etter småfeilene. Jeg risikerte litt ekstra og traff godt i siste del av løypa.

Over mållinjen var jeg spent på hva det hadde holdt til. Jubelen i målområdet tydet på at det var bra.

Det holdt med knappe tre tideler. Jeg gikk inn i ledelse, og måtte vente spent på lederen for å se hva det ble til. Allerede på mellomtid var han bak min notering, og han klarte ikke å hente det inn i siste del av løypa. Jeg holdt på ledelsen min og endte med å vinne mitt første Europa Cup-renn i sesongens siste mulighet! Med det gode resultatet kjørte jeg meg i tillegg opp til andre plass i storslalåm-Cupen.

Det ble rett og slett en perfekt avslutning på sesongen i Europa Cupen!

11313040_10153348982790925_711523439411233530_o

980746_10153348982840925_3017782111953153707_o

Bilde 26.02.2016, 21.47.30

Bilde 08.03.2016, 11.14.40

Kommentarer

kommentarer