Pallplass i Europacupen!

Med resultatene fra Trysil var det blitt offisielt at jeg hadde fått en plass på E-cup laget for resten av sesongen. Nok et mål for sesongen var allerede oppnådd. I Sölden stod sesongens to første Super-g-renn i E-cupen på programmet.

I høst og inn mot sesongen har super-g vært prioritet nummer to etter storslalåm, så forventningene var godt til stede etter de gode rennene på Trysil.

Forventningene ble langt ifra innfridd.

Det endte med å bli mine to korteste renndager på veldig lenge. Første dagen kjørte jeg ut etter fem porter rett og slett på grunn av for dårlig kjøring i et par porter, og andre dagen mistet jeg den ene skien i sving nummer fire. Så totalt på to dager var jeg igjennom syv porter. Det var ikke stort annet å gjøre enn å prøve å lære av de feilene som ble gjort og håpe på at man var ferdig med nedturer for sesongen!

Bilde 06.01.2016, 20.26.11

Så brutalt fort kan det svinge i alpinsporten. Fra å gjøre karriere beste fire dager før, til å være så langt unna som det går an i de neste rennene. Men det er også noe av det som gjør sporten så unik og spennende!

Etter Sölden dro vi rett videre til Ramsau, en liten by i Østerrike, som er vår base for vinteren. Treneren på laget er derfra, så vi har gode kontakter i området, og får god tilrettelegging i bakkene som ligger i nærheten. Vi kjørte noen gode dager med trening i bakkene rundt Ramsau, før det igjen var tid for renn, storslalåm, men denne gangen på nivået under e-cup.

Bilde 07.12.2015, 12.22.59

To vanlige FIS-renn, men med en del løpere fra e-cupen på start. Jeg visste det var muligheter for gode resultater, og hadde en god følelse før rennet. I første omgangen den første dagen kjørte jeg et run helt på det jevne, men jeg kjente at det var mere inne. Det holdt allikevel til ledelse før andre omgang.

Godt å kjenne at formen fortsatt var god i storslalåm!

Jeg visste som sagt at jeg hadde mer å gå på fra første omgang, så jeg var offensiv inn mot andre omgang. Kjøringen i andre omgang var god, jeg kjente jeg holdt en god rytme med bra fart. Det varte helt til det stod igjen fem porter. Over en kul like før mål la jeg vekten litt for mye over på innerskien og skiene sklei ut under kroppen min. Jeg klarte å redde meg inn så jeg ikke sklei ut av løypa, men jeg hadde mistet en god del tid og fart. Da jeg kom over mållinjen viste tidstavlen femteplass, tre tideler bak vinneren. Uten feilen mot slutten ville jeg trolig tatt ledelsen og vunnet, men sånn ble det ikke denne gangen. Heldigvis var det en lagkompis som tok seieren, og jeg hadde bevist for meg selv at kjøringen absolutt var god nok for å vinne i et sterkt startfelt.

Bilde 11.12.2015, 12.12.16

Andre renndag var litt mer krevende forholdsmessig, med en del nysnø som hadde kommet over natten. Jeg gjorde igjen en ok første omgang og lå på 2.plass før siste omgang. Avstanden opp til lederen var relativt stor, men ikke umulig.

Så jeg kjørte på det jeg kunne i andre omgang.

Følelsen var god til tross for forholdene. Jeg klarte å dra med meg god fart hele veien. Det stemte også godt med tiden, og jeg kom inn i ledelse med god margin. Dessverre var det akkurat ikke nok til å ta igjen lederen, men jeg noterte i hvert fall omgangens beste tid.

Årets første pallplass var i boks, og igjen med en lagkamerat på førsteplass var det ikke så ille å bli to istedenfor nummer en!

Bilde 17.12.2015, 14.45.17

Etter de to storslalåmrennene tok vi noen roligere dager med lett trening og færre økter i bakken. Det begynte å nærme seg jul, og programmet siden tidlig i november hadde vært ganske tett. Noen litt roligere dager kjentes derfor godt før vi kjørte de siste rennene 22. desember.

Vi hadde to SG FIS-renn på programmet, og for min del var det en god mulighet til å rette opp noe av de feilene som ble gjort i Sölden og kjenne på litt mestring i SG også. Også disse rennene hadde sterk deltagelse til tross for å være vanlige FIS renn, med flere e-cup løpere og et par world cup løpere på start. Det første rennet gikk relativt bra, med en 10. plass kun drøye sekundet fra seieren.

SOELDEN,AUSTRIA,11.DEC.15 - ALPINE SKIING - FIS Europa Cup, Rettenbachferner, Super G, men. Image shows Axel William Patricksson (NOR). Photo: GEPA pictures/ Philipp Brem

Deilig å kjenne at formen i SG også var brukbar!

Det andre rennet gikk mindre bra. Følelsen underveis var bedre enn i første rennet, men jeg gikk trolig en litt rundere linje og fikk ikke med meg like bra fart. Med ett godkjent renn av to mulige var jeg egentlig ok fornøyd med dagen, og svært klar for juleferie.

Vi fløy hjem igjen til Norge lille julaften, og siden jeg ikke hadde rukket å planlegge så mye av dette i forveien, ble årets julegaver handlet inn på julaften. Etter fire rolige, men vel trengte dager hjemme med kun lett trening var juleferien over. Vi fløy nedover igjen morgenen den 28. og dro tilbake til Ramsau for å forberede oss på et tett rennprogram etter nyttår.

Bilde 18.01.2016, 11.03.54

Etter en drøy uke med stort sett bra trening i Ramsau kjørte vi to Storslalåm FIS renn i nabobakken, Reiteralm, for å komme i gang med renn før europacupen igjen startet opp.

Første dagen gjorde jeg et renn med mye småfeil som kostet tid, og endte med en ganske skuffende 15. plass. Men jeg kjente at uten de feilene, var kjøringen god, og til andre dagen fikk jeg luket ut mesteparten av feilene og endte på en ålreit 5. plass. Nok en gang var det en lagkompis som vant, så prestasjonen i laget var absolutt godkjent. Som sagt føltes kjøringen generelt god, så jeg var veldig klar for å komme i gang med e-cup igjen et par dager senere.

Folgaria i Italia var neste stopp på e-cup kalenderen, med to storslalåmrenn på rad. Vi kom til Folgaria dagen før første planlagte renndag etter drøye fem timers bilkjøring fra Ramsau. Da vi kom fram var det tett tåke og regn. Praten begynte fort å gå om det var mulig å arrangere renn med forholdene som var. Vi fikk beskjed om at programmet foreløpig var uendret og at endelig avgjørelse skulle tas morgenen på renndag. Da vi våknet opp dagen etter var det fortsatt tåke og kraftig regnvær, så beskjeden kom fort om at alt er utsatt med en dag, med lovende værmelding for kommende dager. Dagen etter hadde det, som værmeldingen sa, fryst på igjen og været hadde klarnet. Forholdene i bakken var solide etter at alt vannet fra regnet hadde fryst og gjort det hardt. Etter Trysil var jeg ranket som nummer 9 i cupen, og fikk trekke startnummer mellom 8 og 15. Det ble nummer 14, men med såpass solide forhold i bakken spilte det ikke så stor rolle å starte litt senere.

Nok en gang kjørte jeg en helt ok første omgang, men med feil underveis visste jeg at det var gode muligheter for en bedre omgang i finalen.

Jeg lå som nummer 14 etter første omgang, men det var tett oppover på lista, så jeg øynet gode muligheter for å kjøre meg opp plasseringer. Løypa var forholdsvis enkel så man måtte virkelig gi gass. Følelsen i starthuset var god, jeg kjente jeg hadde kontroll på løypa og forholdene og var klar for å gi det jeg var god for. Jeg kom godt i gang og kjente det fløyt på bra nedover. Tanken om at man virkelig måtte pushe var i hodet hele veien, og jeg prøvde å ligge på limit hele veien. Kjøringen var nesten feilfritt og med bra fart.

Jeg hadde en positiv følelse da jeg krysset mållinjen.

Følelsen ble kjapt bekreftet av klapping i mål og nummer en på tidstavlen. Jeg hadde tatt ledelsen med over halvsekundet, et godt tegn i en såpass tett løype! Det ble som en reprise av Trysil hvor jeg fikk stå i mål og følge med på de resterende løperne og se flere og flere komme inn bak. Etter seks løpere kom det inn en foran med rett over et tidel. Jeg lå da som nummer to med syv løpere igjen. En topp ti plassering var sikret, og jeg var egentlig godt fornøyd med det. Det skulle vise seg at de neste løperne heller ikke kunne matche tiden min, og da det stod igjen tre løpere var jeg fortsatt nummer to. Jeg begynte å tenke at det kanskje kunne holde til en pallplass. Førstemann av de tre kom i mål trygt bak, så da var det bare en til som måtte bak for at jeg skulle være på pallen! Lederen etter første omgang hadde ganske klar margin ned til andre, og enda mer å gå på til meg, så med normal kjøring ville han gå inn foran. Men andremann var et stykke nærmere, så jeg visste han måtte kjøre godt for å komme inn foran meg. På klokken i målområdet var det vanskelig å se om han lå godt an eller ikke, men da han krysset linja stod det et tretall ved siden av tiden hans, han hadde gått inn bak meg!

Jeg var sikret en pallplass i e-cupen allerede i mitt tredje renn som europacupløper. Stor glede!

Som ventet kom lederen etter første omgang inn foran og vant rennet. Jeg endte altså på tredje, noe som føltes som en seier for min del.

Bilde 30.12.2015, 08.46.42

Dagen etter var det nytt renn i samme bakke. Jeg hadde nå rykket opp i første startgruppe, og trakk nummer tre. Tanken slo meg at med to feilfrie omganger kunne jeg vinne rennet, jeg var giret for dagen og klar for innsats. Jeg klarte ikke å få ut en maks omgang i første omgangen andre dagen heller, men utgangspunktet var bedre med en sjetteplass litt nærmere teten. Jeg kom godt i gang i andre omgangen, og hadde mye av samme følelsen som dagen før. Dessverre holdt det ikke helt inn. Seks porter før mål fikk jeg et feilskjær og holdt på å kjøre ut av løypa. Jeg klarte å karre meg til mål, men det gikk mye tid. Til slutt holdt det til en 11. plass.

I utgangspunktet et relativt bra resultat, men jeg visste at uten feilen på slutten kunne det vært godt nok til enda en topp fem plassering, så det var litt irriterende der og da. Rennene i Italia ble en suksess med karrierens første pallplass i europacupen, og etter fire av ti kjørte renn ligger jeg topp fem i storslalåmcupen.

Nok en gang langt innenfor sesongens mål, og en svært god start på sesongen.

Bilde 12.01.2016, 18.22.50

Kommentarer

kommentarer