Oppkjøring til Norges Sterkeste Kvinne 2015

 

Skjermbilde 2015-08-22 kl. 16.55.35
Foto: Christina Sundby

Jeg kan ikke legge skjul på at jeg liker å trene mot konkurranser. Jeg liker å ha et mål å jobbe mot, jeg liker å sette meg delmål på veien mot hovedmålet. Jeg liker å måtte jobbe hardt for å nå målene, både delmål og hovedmål. Jeg liker fokuset, dedikasjonen … og jeg digger å både se og føle at jeg blir sterkere.

Jeg er så heldig her i livet at jeg er gift med en fantastisk fin fyr, og til sammen har vi fem barn. Utav disse fem barna er det riktignok kun tre som bor hjemme, men likevel skjer det mye i løpet av ei uke. Alle ungene har fritidsaktiviteter som krever mye tid, vi har familieaktiviteter som krever tid, hus og heim krever sitt, og ikke minst har vi begge jobber som krever sitt. Egil trener, jeg trener … og så skal konkurranseoppkjøring med alt det fører med seg flettes inn i hverdagene. Det er ikke alltid enkelt, og jeg går med kronisk dårlig samvittighet fordi Egil så lett gir slipp på sine ting for at jeg skal kunne fokusere på mitt.

Han er fin sånn, han mannen min. Nesten for fin … og ungene, de er bare rå. Når de ser at innholdet i handleposene er litt annerledes enn resten av året så smiler hun eldste lurt og ønsker meg lykke til. Lillebøll, yngstetrollet vårt, hun begynner å synge på «World Strongman Antheme», mens Erik, han forsikrer meg om at jeg er den sterkeste Kikki’en i hele verden.

Jeg er bra heldig.

Nå er vi i gang med ny konkurranseoppkjøring, flokken min og jeg, og denne gangen er det NSK 2015 som er målet. Konkurransen arrangeres på Fefor Høifjellshotell på Vinstra i Gudbrandsdalen samtidig som NSM 2015, og jeg gleder meg som en unge. Settinga rundt konkurransen er fantastisk, og det at vi jentene denne gangen får være sammen med gutta gjør det ekstra stas å konkurrere.

Foto: Christina Sundby
Foto: Christina Sundby

Denne gangen har vi valgt å la oppkjøringen min være mer øvelsesrettet enn tidligere. En av ukas fire treningsdager brukes til knebøy og markløft, mens de tre siste treningsdagene blir brukt til øvelsestrening med opptil 90 % av maksvekter. Ei uke før konkurranse skal jeg ha en gjennomkjøring på konkurranseøvelsene, noe jeg ser fram til. Jeg er nemlig skrudd sammen slik at det å vite at jeg mestrer både konkurranseøvelser og vekter gjør meg tryggere og roligere. Jeg trenger ikke gjøre mye på konkurransevekt, jeg må bare vite at det sitter.

Det er sjelden jeg legger inn konkurranser i oppkjøringen mot store konkurranser, men i år ble det slik. En konkurranse jeg egentlig skulle dømme endte plutselig opp med å få dameklasse også, og da arrangør spurte meg om jeg kunne være så snill å delta var jeg ikke vanskelig å be.

Svelvik Strongman Open ble arrangert for første gang i år, og med tanke på deltagelse, oppslutning og tilbakemeldinger fra publikum, utøvere og media blir det heldigvis en årlig happening.

 

Skjermbilde 2015-08-22 kl. 16.55.52
Foto: Christina Sundby

I år var vi fem fantastiske kvinner som stilte til start i tre øvelser. Første øvelse var apollons axle, 50 kg, maks reps på 60 sekund. Denne øvelsen vant Hanne-Mari Bjune lett med sine 16 repetisjonen. Jeg kom på andreplass med 12 reps og var egentlig fornøyd med det. Jeg er ikke veldig glad i pressøvelser, så det at jeg i det hele tatt har kommet såpass at jeg kan kjøre en mengde repetisjoner er jeg glad for. Det beviser at man kan lære seg å like noe man i utgangspunktet ikke er god på.

Andre øvelse var truckpull, og der var vår vekt på lastebil med last ca. 11 tonn. Trekkøvelser er helt klart blant mine favorittøvelser, så her startet jeg med godt mot og vant øvelsen.

Tredje og siste øvelse var en medley satt sammen av fire velt på et 250 kg tungt dekk, fulgt av loading av 3 tønner. Øvelsene sett separat er øvelser jeg liker, men jeg må nok innrømme at jeg var litt dyster til sinns for å ha dem i en medley. Som vinner av siste øvelse var jeg så heldig at jeg fikk gå ut sist i denne, så dermed hadde jeg ei viss peiling på hva jeg måtte gjøre for å vinne. Egil hadde sagt at jeg skulle klare å gjøre unna alt på ca. 40 sekund, jeg gjorde det på 35 … jeg var fornøyd med det.

Jeg vant konkurransen, jeg vant kule premier og jeg hadde en fantastisk fin dag sammen med den store strongmanfamilien. Alt dette er jeg veldig glad for, men det som gjør meg enda litt gladere er å se at det er vekst på kvinnesiden i vår sære lille sport. Det er flere jenter som finner seg et dumperdekk å velte på, som leker med tacky og vriene steiner. Det er flere jenter som tør å utfordre sine egne grenser … det gjør meg inderlig glad.

Jeg gleder meg veldig til å treffe igjen flere av disse sterke jentene under NSK 4. september, og jeg gleder meg stort til å treffe flere av disse sterke jentene som jeg bare har fulgt på Facebook. Det kommer til å bli ei rå helg!

Og jenter … Krzysztof Radzikowski kommer. Han er hot … 😉

Kommentarer

kommentarer