(Nesten) World Cup-debut

De gode resultatene fra Italia i første halvdel av januar ble på mange måter en bekreftelse på at den gode åpningen av sesongen ikke var noen tilfeldighet, eller flaks.

Jeg hadde kjørt meg til en plass på Europacupen, og forsvarte den med nye gode resultater ved flere anledninger. Følelsen av å ha tatt et stort steg inn mot sesongen var god og det kjennes godt at satsingen min begynner å gi gode resultater. Et annen mål som stod høyt på listen nå som jeg hadde etablert med i storslalåm var å kunne prestere i en gren nummer to.

Jeg har alltid sett på det som viktig i alpint å være allsidig, og på den måten kunne prestere i flere grener enn kun én spesialgren, så for min del har jeg et ønske om å kunne ta poeng i andre grener enn bare storslalåm.

Fokuset i oppkjøringen til sesongen har ligget på super-g som en gren nummer to, både fordi det er det som ligger tettest opptil storslalåm, og fordi jeg tidligere også har hatt brukbare resultater i super-g. Derfor var det en god mulighet at vi skulle ha to E-cup super-g rett etter storslalåmrennene i Italia.

Første super-g dagen var så godt som perfekt. Klar blå himmel, noen få minusgrader og god kompakt snø.

Bilde 18.01.2016, 11.03.54

Treneren for laget vårt satte løypa for første dagen, så det skulle passe laget godt. Siden jeg ikke hadde tatt poeng i de tidligere rennene i e-cup super-g, startet jeg på rankingpunkter fra FIS. Jeg hadde fått nummer 61, vanligvis et vanskelig utgangspunkt for å kjøre seg inn topp 30 og kjøre seg til poeng, men jeg trodde det skulle være mulig.

Før jeg skulle starte hadde jeg fått høre at det var tre norske løpere topp ti, et sterkt resultat fra laget som ga god motivasjon før jeg skulle i gang.

Runet kjentes ganske solid, men med et par glipper hvor jeg bommet litt på linjen og var utenfor sporet. Det er vanskelig å si underveis hvor mye fart og tid man taper på sånne feil, så da jeg kom i mål hadde jeg fortsatt et håp om at det ikke hadde kostet alt for mye. Tidstavla viste 38. plass da jeg var i mål, og til slutt kom det inn tre til bakfra som gjorde at jeg endte på 41. plass.

Jeg var litt under et halvt sekund unna å ta poeng, og med de små feilene underveis hadde jeg gode forhåpninger før andre dagen. Laginnsatsen dag to var enda sterkere enn første dagen. Med delt førsteplass og fjerdeplass til Norge var stemningen i laget topp, og jeg kjente meg lysten på å følge opp lagets suksess. Jeg følte jeg klarte å luke ut de små feilene fra dagen før og kjørte igjen et run som føltes solid.

Da jeg krysset linjen og så opp på tavla viste den kanskje det kjipeste som går an.

Ett hundredel bak poengplass og inn på 31. plass. Det kjentes ganske bittert, men også bra å vite at jeg ikke var langt unna også i super-g. «Heldigvis» kom det inn to til foran meg fra senere startnummer så jeg endte som nummer 33 og slapp å kjenne på den kjipe følelsen av ett hundredel. Men jeg var fortsatt nære med under et tidel opp til poengplass.

Etter super-g dagene hadde vi to-tre litt roligere dager med bare lett trening før vi dro videre til de neste e-cup rennene en liten uke senere. Neste på programmet var to storslalåmrenn i Val d’Isere i Frankrike. En 12 timers kjøretur unna Ramsau der vi hadde vært og trent. Ingen optimal oppladning til renn, men sånn var programmet satt opp.

Traseen i Val d’Isere ble sagt å være utrolig tøff. World cup-traseenplassen omtales som kanskje den tøffeste storslalåm-traseen i world cup. Traseen vi skulle kjøre ligger rett ved siden av i samme terreng, og skulle testes for eventuell bruk i world cup i framtiden. Og ryktene stemte absolutt!

For mange av løperne i e-cupen var det den tøffeste traseen de hadde kjørt i sin karriere, meg inkludert. Den var både lang, bratt, og med utrolig mye terreng i form av kuler og skråhelninger. En tøff, men kul utfordring! Etter den første omgangen første dagen lå jeg som nummer åtte, ikke alt for langt unna toppen. Igjen var jeg med der oppe og kjempet, i e-cupens tøffeste trasee.

Bilde 27.01.2016, 14.19.58

Som tidligere var jeg motivert for å gjøre en god andre omgang og prøve å kjøre meg opp på pallen. Dessverre gjorde jeg isteden en taktisk feil over siste kulen i løypa. Jeg kom over med alt for lite retning til å rekke neste port og endte med å kjøre ut. Skuffelsen over å kjøre ut er alltid like stor, men det er en del av sporten og det er ikke mye man kan gjøre med det annet enn å prøve å glemme det så fort som mulig og fokusere på neste renn!

Heldigvis i dette tilfellet var det nytt renn dagen etter. Jeg følte jeg hadde klart å omstille meg godt, og lagt ifra meg skuffelsen fra dagen før.

Det kjentes godt å skulle få en ny mulighet i den tøffe traseen. Isteden ble det reprise på dagen før, bare en omgang tidligere. Denne gangen hadde jeg nok retning over kanten, men gikk på innerski i porten etter og skled ut av løypa. Det var bare å pakke sammen sakene og glemme nedturen så fort som mulig! Absolutt ingen suksesstur til Val d’Isere, men veldig god erfaring for senere møter med tøffe traseer og om det eventuelt blir World Cup i samme trasé senere.

Vi kjørte de samme 12 timene tilbake igjen til Ramsau etter Val d’Isere. Før neste renn hadde vi fire dager uten program, som ble brukt til reise, restituering og en dag i bakken med trening. Reisen videre var «bare» på fem timer og den kjentes kort ut i forhold til turen til Val d’Isere! Vi dro til Davos i Sveits for sesongens første utfor-renn. Med noe trøblete snøforhold tidligere i sesongen hadde allerede to utfor-renn blitt avlyst for oss, så det kjentes godt å endelig skulle få kjøre utfor igjen.

PATRICKSON A WILLIAM NOR MARANGONI FIS SKI EUROPEAN CUP EVENT GIANT SLALOM MAN VINTA DA TONETTI RICCARDO ITA FF.GG. - FOLGARIA PISTA SALIZZONA - MARTEDI 12 GENNAIO 2016 "Copyright PHOTO ELVIS"Copyright: PHOTO ELVIS

På grunn av utforgrenens ressurskrevende og tidskrevende natur er det ikke vanlig å få trent noe særlig utfor i løpet av sesongoppkjøringen eller gjennom sesongen. Det var også tilfellet for min del som faktisk ikke hadde hatt på et par utforski siden NM i mars i fjor! Heldigvis i utfor har man mellom en og tre treningsomganger i løypa før det er renn, så det skulle gå fint. Planen var å kjøre to treninger første dag, for så å ha et renn på hver av de påfølgende dagene. Første gjennomkjøring tok jeg det rolig for å bli litt vant med farten og de lange skiene igjen.

Jeg var ikke uventet langt bak de beste, men ble igjen minnet på hvor utrolig gøy det er å kjøre utfor med høy fart, lange hopp og store krefter!

Andre trening ga jeg mer gass og prøvde å utfordre mer, men gjorde isteden noen feil og endte igjen langt bak. Begge treningene hadde relativt sett gått ganske dårlig, men jeg var positiv for de neste dagene, og hadde det gøy med å kjøre utfor igjen. Første rennet gikk litt som begge treningene, jeg ga gass, men bommet litt på linja og gjorde feil, så igjen endte jeg langt bak. Jeg var fortsatt ikke veldig bekymret, siden jeg vet hvor mye små feil kan utgjøre i utfor og følte jeg hadde en god omgang på gang om jeg klarte å unngå feil. Andre renn-dag gikk så godt som etter planen, jeg traff godt i linja hele veien, og følte at jeg hadde god fart nedover løypa.

Det stemte godt, jeg kjørte meg inn til en 30. plass fra høyt startnummer og hadde tatt mine første E-cup poeng i Utfor! God følelse å også ta poeng i noe annet enn storslalåm!

Fra Davos dro vi rett videre til Zuoz, bare en liten times kjøretur unna, fortsatt i Sveits. To nye storslalåmrenn i e-cupen ventet. En betydelig enklere trasé enn i Val d’Isere, men som igjen betyr at det er mindre som skiller et godt resultat fra et dårlig resultat. Nedturen fra forrige storslalåmrenn var for lengst glemt, jeg var revansjelysten og klar for nye muligheter. Til tross for to utkjøringer på rad, hadde jeg klart å holde meg i første startgruppe i storslalåm og var heldig og trakk nummer to.

Tidlig nummer betydde lite oppkjørt løype og fint underlag hele veien. Jeg kjørte en helt grei omgang uten noen feil, men merket at jeg hadde litt å gå på i forhold til å utfordre enda mer i kjøringen og det føltes ikke som noe toppløp. Følelsen stemte ganske godt, jeg plasserte meg som nummer seks etter første omgang.

Det var tett oppover på lista, så med en god andre omgang var mulighetene for pallplass fortsatt godt tilstede.

På start før andre omgang var jeg fokusert på å prøve utfordre enda litt til i forhold til første omgang. Ta ut det ekstra som jeg kjente manglet i første omgangen. Jeg kom godt i gang i de første få portene før jeg etter seks porter skled på en liten innerski og var på vei ut av løypa. Heldigvis klarte jeg å reagere fort nok til å hente meg inn og unngå utkjøring, men jeg visste det hadde gått tid. Frustrert over egen feil og fast bestemt på et godt resultat, kjørte jeg det jeg kunne derifra til mål. Jeg følte det partiet inn til mål gikk bra og var spent på hva det kunne holde til med den feilen. Tavla viste foreløpig tredjeplass. Men med fem løpere igjen på start fryktet jeg at det ikke ville holde til noen topplassering.

Overraskende nok var det ingen av de resterende løperne som klarte å blande seg inn i toppen, så til tross for feilen hadde jeg kjørt meg opp til en ny tredjeplass! Godt fornøyd og litt irritert kunne jeg gjøre meg klar til neste dag med visshet om at uten feil kunne jeg kanskje vunnet.

Bilde 28.01.2016, 12.51.57

Etter møte på kvelden før andre rennet fikk jeg beskjed om å komme opp på rommet til treneren for et lite møte. Der fikk jeg vite at han hadde pratet med treneren for World Cup-laget som hadde lagt merke til resultatene mine i E-cupen. Han hadde lyst til å tilby meg en plass i det kommende World cup rennet i Garmisch Partenkirchen, to dager senere.

Jeg kunne ikke gjøre annet enn å smile og takke for tilbudet! Ett av de store målene på veien var i ferd med å bli realitet. Det hele ga meg en utrolig positiv følelse før andre rennet, og jeg var virkelig klar for å prestere på topp!

Første omgangen kjentes jevn og solid, jeg klarte å utfordre mer enn første dagen, og holdt det feilfritt. Jeg la meg som nummer to etter første omgang, mitt beste utgangspunkt til nå. Seieren var nær, men det skulle kjøres en omgang til, så jeg prøvde å fokusere så godt som mulig på å gjøre en god omgang og ikke tenke på resultat. Til andre omgangen hadde det blitt varmt i luften og snøen hadde blitt bløt og vanskelig å kjøre på. Med godt utgangspunkt fra førsteomgangen ville jeg starte sent i andre omgang, og jeg visste at jeg måtte kjøre taktisk i de gropene som kom fra de tidligere startene. Det gjaldt å holde oppe en god snittfart hele veien.

Som forventet var forholdene krevende da jeg skulle kjøre, store groper og urolig underlag, men jeg følte jeg taklet det bra.

Usikker på om jeg hadde kjørt fort nok eller vært for omstendelig i gropene var jeg utrolig spent da jeg krysset mållinja. Tavla viste andreplass, under et tidel fra førsteplassen. Jeg var sikret en ny plass på pallen med bare en løper igjen på start. Lederen fra første omgang kjørte godt i første delen av løypa, og ledet på mellomtid. Men mot slutten hadde han et par dårligere partier og tapte tid. Det var vanskelig å si om han skulle komme inn foran eller bak. Heldigvis for meg hadde han tapt litt for mye. Han gikk inn til fjerde plass, og jeg hadde notert meg ny personlig beste med an andre plass i e-cupen. Det kjentes litt bittert å være så nære seieren, men også utrolig bra å være helt der oppe og forsvare tilliten fra World cup treneren jeg hadde fått kvelden før.

Bilde 29.01.2016, 13.01.26

Etter premieutdeling og lunch i Zuoz, dro jeg og en lagkompis rett videre til Garmisch Partenkirchen i Tyskland for å møte World cup laget der. Vi hadde en dag fri før det skulle kjøres renn dagen etter. Deilig å få en dag til å hente seg inn og kjøre en lett restitusjonsøkt før jeg skulle få prøve meg mot ‘’de store gutta’’. Eneste bekymringen var en utrolig dårlig værmelding med mye regn og snø. Men som de nordmennene vi er gikk vi inn mot renndagen med en offensiv innstilling om at det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.

Min verdensranking tilsa at jeg fikk startnummer 64. En tøff oppgave med verdens beste løpere på start, men jeg var positiv til at det fantes muligheter om jeg bare kjørte godt på ski. Da vi våknet på renndagen var det med et positivt håp, ingen lyd av regn! Men da jeg tittet ut av vinduet så jeg istedet at det var tungt snøfall utenfor hotellet.

Uten noen annen beskjed dro vi til bakken med håp om at det var mulig å arrangere skirenn.

Bilde 31.01.2016, 11.02.39

Vi fikk beskjed om å dra opp på varmestuen på toppen og vente på beskjed. Beskjeden kom om at vi skulle besiktige løypa som vanlig før juryen skulle inn og se hva de kunne gjøre med løypa. Jeg besiktiget som vanlig og synes egentlig det så greit ut med muligheter for å gjøre en innsats også fra sent startnummer. Om det var noe jeg lurte meg selv til å tro eller om det stemte visste jeg ikke helt. Men etter en time med ny venting etter besiktigelse hadde juryen kommet fram til at det ikke var forsvarlig å arrangere renn med de forholdene som var. Rennet ble avlyst og jeg fikk ikke min debut i Garmisch. Jeg var ikke veldig lei meg for det, det hadde vært kult å få kjøre World cup, men om man skal være realistisk var nok ikke forholdene noe særlig for startnummer 64, og jeg vil få nye sjanser senere. Forhåpentlig da med bedre forhold og tidligere startnummer.

Sjekk forresten også gjerne ut min nye facebook page på www.facebook.com/patrickssonaxel  eller instagramprofilen @axelpat for en tettere oppfølging av min hverdag på reise rundt om i Europa!

Bilde 31.01.2016, 11.09.32

Kommentarer

kommentarer