Kommentar: Usunt med mettet fett?

Ny kunnskap om mettet fett styrker kostrådene, opplyser Helsedirektoratet på sine nettsider.

En ny rapport fra Nasjonalt råd for ernæring viser at mettet fett bør byttes ut med umettet fett for å forebygge hjerte- og karsykdommer. Rapporten styrker grunnlaget for dagens offisielle råd om å begrense inntaket av mettet fett. Matvarer som bidrar med mettet fett er for eksempel smør, bearbeidede kjøttvarer som bacon og pølser, og fete meieriprodukter som fløte, seterrømme og ost. Selv om flere studier har vist at mettet fett er med på å øke det ugunstige kolesterolnivået i kroppen, så har det de siste årene også blitt gjort forskning som tyder på at alt mettet fett ikke nødvendigvis har samme påvirkning på kropp og helse. Likevel er ikke alle «ernæringseksperter» enige om hvordan man skal tolke studieresultatene på feltet, og dette er jo også blitt ganske synlig i artikler og innlegg i mediene og i sosiale medier. Man må hele tiden vurdere ny forskning opp mot det man vet og som har blitt gjort fra tidligere. Men det er viktig å understreke at det ikke er «barebare» å endre på kostrådene ved å gjette seg til hva som er «riktig» og «feil»! Faktisk så er anbefalingene i utvikling hele tiden, og selv om det kommer noen få studier som viser det helt motsatte av dagens anbefalinger, så må man hele tiden se på helheten av kunnskapsgrunnlaget.

Så hvorfor viser forskningen så mange ulike og forvirrende resultater?

En grunn er et voldsomt fokus på en enkeltstudie som får enorm oppmerksomhet og blir en viral hit som folk trykker «like» på etter kun å se på overskrift og ingress, uten at flesteparten har kompetanse eller analytiske evner til å faktisk tolke resulatene og sammenligne det med tilsvarende studier. En annen grunn er at forskningen bruker ulike metoder og forskningsspørsmål hvor alle har sine styrker og svakheter. Andre årsaker er målefeil, eventuelle sponsede forskningsmidler, og naturligvis hvilke eventuelle konfunderende faktorer som man skal ta hensyn til, bare for å nevne noe.

Noe av det jeg mener er det viktigste i diskusjoner om kosthold og enkeltkomponenter i mat er å påpeke viktigheten av å se på helheten i kostholdet.

Dette påpekes også i konklusjonen i den nye fett-rapporten; «Det spiller en stor rolle hva man sammenligner ulike næringsstoffer og matvarer med i kostholdet.» Jeg personlig har, som mange andre, stor tillit til Helsemyndighetenes kostråd – som for øvrig er kostråd som ikke skiller seg ut sammenlignet med andre land. Samtidig er jeg ekstremt opptatt av å forklare at forskning og kostråd ikke betyr at det er «enten eller» som gjelder, og at det kommer an på hva man sammenligner. Jeg mener også det er viktig å påpeke at det å spise sunt og variert ikke er svarthvitt, og at det er lite hensiktsmessig å sette enkeltmatvarer eller enkeltkomponenter i en bås. Dette understrekes også i konklusjonen i den nye fettrapporten; «kvaliteten i et kosthold kan ikke bedømmes ut fra innholdet av mettet fett alene». Så er det jo heller ikke til å legge skjul på at andre livsstilsfaktorer (og også gener) naturligvis vil ha en påvirkning for risiko for å utvikle sykdom og så videre.

Når det gjelder valg av fettkilder i kosten så er jeg opptatt av å forklare at matvarer består gjerne av flere næringsstoffer, og at «hva man får med på kjøpet» når man spiser bestemte matvarer også er av betydning.

Ja, Helsemyndighetene anbefaler å redusere inntaket av mettet fett, men det er ikke synonymt med at man ikke skal spise fett i det hele tatt. Personlig er jeg opptatt av å forklare hva kostrådet faktisk betyr i praksis, og i stedet komme med realistiske tips i forhold til å hjelpe kunder og andre med å ta smartere matvalg (i denne sammenheng å fokusere på å få i seg matvarer som bidrar med flerumettet fett), fremfor å skape enda mer frykt for fett og peke ut enkeltmatvarer som syndebukker alene. For eksempel er kjøtt mer enn en kilde til mettet fett, dette er jo en kilde til mange andre viktigste næringsstoffer også. Så i stedet for å stemple på merkelapper med «ja-mat», og «nei-mat», så forsøker jeg å forklare hva som er smart og mer næringsrikt. I forbindelse med kjøtt så vil da rene kjøttprodukter være et smartere valg enn bearbeidet kjøtt. Generelt heter det at jo mindre bearbeidet kjøttmaten er, desto mer vitaminer, mineraler og proteiner inneholder den. Rent kjøtt og rene kjøttstykker har derfor et høyere innhold av de gode makro- og mikronæringsstoffene sammenlignet med bearbeidede kjøttprodukter. Omvendt gjelder for innholdet av fett der man som regel ser at jo mer bearbeidet en matvare er, desto mer fett inneholder den. Mer fett betyr gjerne også flere kalorier, noe som kan være greit å merke seg hvis man er opptatt av vekten og/eller skal gi kostråd i forbindelse med vektnedgang til andre.

Det er jo også forskning som tyder på at det er forskjell på hvilke matvarer som bidrar med mettet fett og hva slags påvirkning dette har for helsen.

Studier har for eksempel vist at magre meieriprodukter, yoghurt og/eller ost var forbundet med lavere risiko for hjerneslag, og/eller lavere risiko for diabetes type 2 og/eller lavere risiko for hjerte- og karsykdom. Men en av utfordringene ved nettopp meieriprodukter kan være at man ikke vet helt sikkert om det er selve typen mettet fett som er årsaken til dette. For man vet jo at meieriprodukter er kilder til mange gode næringsstoffer og komponenter som antas å ha en positiv effekt på blodtrykket, samtidig som det også spiller stor rolle hva man sammenligner med i resten av kostholdet.

Min personlige mening om den generelle fett-debatten:
Ikke vær redd fett! Inkluder fett i kostholdet, hver dag! Det er faktisk helt livsnødvendig for at kroppen og dens funksjoner skal fungere normalt. For å fungere optimalt så er balanse og variasjon to viktige nøkkelord for et sunt kosthold! Hvis du ofte sliter med å være småsulten og har en følelse av å aldri bli «god og mett», så kan det faktisk være smart å inkludere mer fett i kosten. Mange merker at økt fettinntak bidrar til et mer stabilt blodsukker, samt en mer langvarig og bedre metthetsfølelse  noe som igjen kan redusere søtsug og småspising. Dropp «enten-eller»-tankegangen, og fokuser på å få i deg sunne umettede fettsyrer fra fisk og plantebasert mat (for eksempel avokado, nøtter, planteoljer). Spis gjerne meieriprodukter og kjøtt ved å følge anbefalingen til Helsedirektoratet; 3 porsjoner meieriprodukter daglig og maks 500 gram rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter (tilberedt kjøtt, cirka 700-750 gram råvare) i uken. Begrens mengden mettet fett fra bearbeidede kjøttprodukter og snacks som for eksempel sjokolade, kjeks og kaker.

Silje Bjørnstad, ernæringsfaglig rådgiver med bachelorgrad i ernæringsfag.

Kommentarer

kommentarer