Klar for ny fitness-oppkjøring

De som har fulgt meg på Instagram den siste tiden har kanskje skjønt at det er noe på gang fordi det har blitt mindre styrkeløft og mer posering. Og jeg har bestemt meg for å satse på høstsesongen i bodyfitness i år.

Jeg starter oppkjøringen min allerede 1.mai, og får da fire måneder på meg frem til den første konkurransen. Målet med denne satsningen er å ha en god oppkjøring der jeg koser meg og opplever mestring og treningsglede. Prosessen må gi meg så mye positivt underveis at det ikke er plasseringen i konkurransene som avgjør verdien av oppkjøringen.

Etter at jeg gikk av diett i midten av november i fjor så har jeg spist meg opp og hatt en god treningsperiode. Jeg må innrømme at det egentlig er litt kjedelig å være off season. Det er fordi jeg ikke ser like synlige resultater fra uke til uke sånn som på diett. Jeg tar ting for gitt. Jeg setter ikke like mye pris på de små tingene i hverdagen når jeg kan spise hva jeg vil, og ikke «lider» i like stor grad. Fordi jeg spiser mindre mat enn jeg egentlig vil på diett så finner jeg gjerne andre ting å sette pris på, som fin natur eller farge på himmelen, god kvalitet på matvarene jeg kan spise og anerkjennelse av meg selv hvis jeg leverer noe bra på skole eller jobb. Jeg setter større pris på de gode treningsøktene og netter med nok søvn. Det er dette jeg gleder meg til, å ha en hverdag der jeg får et mer nyansert syn på flere aspekter av hverdagen. Der inntrykk blir bearbeidet på en helt annen måte.

Jeg gleder meg også til den uslåelige følelsen av å våkne om morgenen og være klar for å nå målene mine. Å legge meg hver kveld og være stolt av meg selv og det jeg har fått til i løpet av dagen. Hvordan kroppen forandrer seg og ser ut er ikke den største motivasjonen i seg selv. Det er ikke tanken på kropp og form som driver meg, men følelsene jeg vet at jeg kommer til å oppleve hver dag i prosessen. Å gå ut på den scenen på slutten er bare en kjempestor bonus!

Selv om jeg gleder meg til fire måneder med hardt arbeid så skal jeg selvsagt ikke stikke under en stol at jeg skal konkurrere i en fysikksport.
Nå ligger jeg omtrent ti kilo over estimert scenevekt, og da er proporsjonene litt annerledes enn i sceneform. Av det jeg kan se så er jeg bedre enn jeg noen gang har vært før, og det er en bedre balanse mellom overkropp og underkropp. Fordi jeg konkurrerer og trener uten doping så vet jeg at min fysikk aldri kan bli «ekstrem» på noen måte. Jeg vet at jeg kommer til å bli tynn og flat, men må bare lære meg å manipulere kroppen min på riktig måte så uttrykket på scenen blir så bra som mulig.

Kommentarer

kommentarer