Hvorfor triathlon?

Dette er et helt vanlig spørsmål og et spørsmål som kan stilles til hvem som helst. Derimot passer det desto bedre rettet mot meg(fra de som kjenner meg), siden jeg stort sett har mislikt løping som treningsform og frem til for et par år siden hadde svømmeteknikk som en middels god skiftenøkkel. Grunnlaget for en suksessrik triathlonkarriere kunne med andre ord vært bedre.

 


TRIATHLON

Men er det ikke akkurat dette som er gøy da? Utfordringen i å prøve noe vi ikke i øyeblikket mestrer. Noe å strekke seg etter, utvikle seg videre på og være stolt av å ha oppnådd målene man har satt seg enten det handler om resultatmål på utvalgte konkurranser eller mestringsmål som f.eks. det å tilbakelegge 1500 meter i åpent vann. Jeg mener i hvert fall det, og i triathlon kan man få alt av dette, og litt til! Det er alltid noe å strekke seg etter, enten det er i vannet, på setet eller til fots.

I tillegg kan jeg ikke tenke meg noen toppidrettsutøvere som er mer gjennomtrent enn detTRIATHLON traithleter er. Dette kan nok diskuteres opp og i mente, men min personlige mening er at dette er kropper som er bygget for å takle hva enn verden måtte kaste mot dem. De er sterke, bevegelige, utholdende og det er ikke til å stikke under en stol at de også ser over snittet bra ut(selv om estetikk ikke er en av grenene i triathlon). Allsidighet er, slik jeg ser det, nøkkelen til en velfungerende kropp i nuet, og en velfungerende kropp når man runder 80.

Det er nemlig slik at jeg også tenker fremover. Jeg skal forhåpentligvis bli gammel og grå en dag jeg også, og når jeg kommer dit ønsker jeg å være så godt rustet som mulig slik at jeg kan nyte livet selv om årene raser forbi. Jeg trener ikke for å holde meg ung, men jeg trener for å bli gammel.

Etter at jeg begynte med triathlon fant jeg enda en motivasjon for å fortsette med dette. Jeg ønsket først bare en ny utfordring, men merket tidlig at det sosiale miljøet i og rundt triathlon er noe for seg selv. Utøvere er så åpne og snille med hverandre, både i skiftesonen, ute på veien og etter konkurransen. De deler med seg, hjelper til, klapper deg på ryggen når løpingen er tung og gir deg et lite «Kom igjen nå! Det er ikke langt igjen» når de ser at du sliter. Noe så optimalt trodde jeg ikke fantes; Et konkurranserettet miljø hvor konkurrentene støtter hverandre fra start til mål. Paradis? Kanskje ikke, men det er pokker ikke langt unna sannheten.

Triathlon er for alle. Har du joggesko(jeg tipper; ja), en sykkel(tipper; ja, her også) og en badebukse(du ser tegninga nå, ikke sant?) så er du rustet til å være med! Sett deg mål, tren, gjennomfør og kjenn på den enormt gode følelsen det gir å mestre det ultimate av konkurranseformer, enten det er for å krysse mållinja sammen med bestevenninna eller om det er for å gruse sjefens tid fra i fjor. Alt er lov i krig og kjærlighet, og triathlon inneholder en liten dose av begge. En grei dose. Ja vel, en stor dose da!

Sett deg mål, fokuser, gjennomfør og gled deg over muligheten til å være fysisk aktiv!

Frank.

Kommentarer

kommentarer