Hvordan lages proteinpulver?

proteinpulver

Lurer du på hvordan proteinpulver lages? Les mer for å finne ut dette.

Myseprotein (whey)

Proteinpulver er protein i pulverform som er utvunnet fra kilder som soya, egg eller melk. Vanninnholdet i proteinkildene fjernes ved at de utsettes for høy eller lav varmebehandling og man sitter da igjen med proteiner i pulverform. Lav varmebehandling er den beste metoden da enkelte aminosyrer kan ødelegges ved høy varmebehandling.

Melk er den mest brukte kilden og består fra naturens side av 80 % kasein og 20 % myse. Myseprotein inneholder blant annet beta-lactoglobulin, alpha-lactalbumin, immunoglobulins (IgGs), glycomacropeptides ,bovine serum albumin og mindre mengder av peptioder som lactoperoxidases, lysozyme og lactoferrin. Hver av disse fraksjonene i myse har sine egne unike biologiske egenskaper.

For 25 år siden ble myseprotein (whey) sett på som et avfallsprodukt i meieri industrien. Det ble laget ost eller kasein fra melken og når melken kouagulerte ble man sittende igjen med et flytende biprodukt som kalles myse. Spørsmålet mange stilte seg var hva man skulle gjøre med all denne mysen.

Meierifabrikkene begynte å lage pulver av det flytende matrialet som bestod av 72 % laktose og 11 % protein, samt noe mineraler og aske. Det skulle gå noen år før noen franskmenn begynte å tenke på om myse faktisk kunne brukes til noe. De begynte derfor å utvikle et system som kunne beholde mer av det de ønsket (protein) og mindre av det de ikke ønsket (laktose, fett og aske).

Ultrafiltrering

Franskmennene utviklet et membran system som skulle filtrere mysen og dette systemet ble kalt ultrafiltrering. Prosessen gikk ut på å separere proteinet fra laktosen, fettet og asken og resultatet var at man satt igjen med et pulver med et proteininnhold på 35-70 %. Japanerne brukte myseprotein som en erstatning for egg i en del av sine produkter og denne prosessen ble videreutviklet for å tilfredstille den store etterspørselen etter myseprotein.

Dette var et stort gjennombrudd fordi man nå kunne lage en proteinkilde i pulverform som kunne ha et proteininnhold på opptil 70-80 % og med et laktoseinnhold på ca 5-7 %.

Ultrafiltrering er det som brukes i dag for å lage mysekonsentrater og melkekonsentrat.

Ion exchange

Det neste store gjennombruddet i denne industrien kom da en walisisk ingeniør utviklet Ion exchange metoden. Denne prosessen ble basert på positive og negative ladninger i myseproteinet.

Prosessen gikk ut på å ha en beholder til å isolere proteinet fra den flytende mysen samtidig som PH nivået ble justert. Etterfulgt av dette ble proteinet ultrafiltrert og spraytørket for å ytterligere konsentrere proteinet. Proteinet man satt igjen med da var myse protein isolat. Konsentrasjonen av protein var over 90 % og laktoseinnholdet lå på 1 % ,noe som ikke var oppnådd tidligere med andre metoder.

Utvikleren  solgte patenten til et selskap som heter DAVISCO og dette  tvang konkurrente til å tenke i nye baner for å produsere myseprotein isolat uten å krenke patenten. Dette ledet til utviklingen av mikrofiltrering metoder som brukes mye i dag.

Mikrofiltrering

I dag har man filtreringsmetoder som cross flow mikrofiltrering (CFM®), mikrofiltrering (MF), dynamisk membranfiltrering (DMF) og nanofiltrering (NF).

Den mest kjente er kanskje CFM®.

CFM® bruker lav temperatur mikrofiltrering teknikker som gjør det mulig å produsere et pulver med meget høyt proteininnhold (>85 %), samt ekstremt små mengder av fett og laktose. Denne prosessen er også gunstig fordi man beholder mange av de viktige fraksjonene som finnes i myseprotein. Fordi det også gjøres under lav temperatur reduseres risikoen for ødeleggelse av protein under denne prosessen.

CFM ® er også imotsetning til ion-exchange er naturlig prosess uten bruk av kjemikalier som hydroklorid syre og natriumhydroksid. CFM® har også høyt innhold av kalsium og lavt innhold av natrium.

De fleste produsenter bruk i dag som et førsteledd i produksjonen av myseprotein, ultrafiltrering. Dette gir en proteinkonsentrasjon på 70-80 %. Etter dette blir mysen kjørt igjennom en ytterligere filtreringprosess for å fjerne mer fett og laktose. Resultatet blir at proteininnholdet blir på 81-86 % med ekstremt lave mengder av fett og laktose.

Kilder:

  1. E.Allen,J.Davis,D.Douchet et al. Advances in modifying and understanding whey protein functionality. Trends in food science & technology 2002;13:5:151-159.
  2. M Tunick . Whey processing, functionality and health benefits. Blackwell Publishing; IFT Press. pp. 1–13.
  3. A.Jeukendrup, M.Gleeson. ”Sports Nutrition” Human kinetics 2004. 

Kommentarer

kommentarer