Fitnessutøver Anastasia: – Formen ødelegges skremmende fort

Vårens sesong i fitness og kroppsbygging er nå over for de aller fleste konkurrerende atleter. Anastasia Avetisova deler sine erfaringer med å være på konkurransediett og utfordringene med å vende tilbake til hverdagen etter siste konkurranse.

Anastasia er 29 år gammel og konkurrerer i bikini fitness.  Hun er utdannet siviløkonom og jobber som revisor i et firma i Oslo. På jobb skiller hun seg ut blant kollegaene sine når hun er på diett. Da er Anastasia «den litt sære fitnessdama» som tar med seg matpakke, er edru på helgeturer og drikker proteinshake mens de andre koser seg med øl i solen. Hun beskriver seg selv som målbevisst og ærlig, men har hørt at hun kan oppfattes som streng og arrogant av folk som ikke kjenner henne. Det vil hun gjerne avfeie med det samme, for det er hun ikke!

Fitnessutøveren har blant annet en 3.plass fra Oslo Grand Prix, 4.plass i debutantklassen i Sandefjord Open og 5.plass på NM, alle i 2016.

Hva motiverer deg til å konkurrere i fitness?

– Jeg motiveres av det å ha et utfordrende mål å jobbe mot og av mestringsfølelsen som hører med når man får resultater. Selve konkurransen motiverer meg også. Jeg har vært fascinert av fitness så lenge jeg kan huske og jeg liker kostholdet og treningen som må gjennomføres for å komme i sceneform. Fitnesskonkurranse føles som et naturlig mål å jobbe mot. Første gang jeg stilte hadde jeg drømt om det såpass lenge at det til slutt ble noe jeg bare måtte hoppe uti. Jeg ville ikke sitte noen år senere og angre på at jeg aldri prøvde. Nå blir jeg motivert av tanken på at jeg føler jeg kan bedre. Jeg savner dessuten selve opplevelsen og har lyst til å oppleve alt igjen – både veien din og selve dagen. Det er en magisk følelse å endelig stå på scenen!

Hvordan har du opplevd det å være på konkurransediett?

– De første ukene storkoser jeg meg på diett. Det er godt å ha en god «flow» på kostholdet og treningen. I starten er matinntaket fremdeles høyt nok og personlig opplever jeg å ha mer energi, bedre treningsøkter og generelt mer velvære de første ukene på en noenlunde fastsatt matplan. Kan dessverre ikke si det samme om de siste ukene. Da sliter jeg med å holde maska og føler jeg er en sur bitch 24/7. Jeg blir sykt grinete når jeg er sulten, men det må man jo bare finne seg i å være siste ukene før konkurranse. Jeg sliter også ofte med å sovne på diett. Det er ikke alltid bare-bare å sovne inn når magen skriker etter mat. Resultatet er at man både lever på kaloriunderskudd og på søvnunderskudd. Ikke akkurat kult der og da. I tillegg har de aller fleste fulltidsjobb eller studier ved siden av der det forventes at man presterer. Jeg løste det noenlunde ved å spise alle måltidene mens jeg var på jobb. Så fikk jeg heller trene på tom mage før jobb og sulte kveldstid.

Er det noe du tenker at du vil gjøre annerledes neste oppkjøring?

– Første konkurransen min visste verken jeg eller coachen min hvor lavt jeg måtte gå i fettprosent for å komme i sceneform. Det er veldig individuelt. Vi rakk å få meg i riktig form til Oslo Grand Prix. Jeg kunne vært hardere, men det var godt nok til å ta en 3. plass blant 25 jenter. Andre gangen hoppet jeg på ny sesong rett etter min første og valgte å styre alt selv – diett, trening og formsjekk. Jeg lå ganske høyt på matinntaket og litt for lenge i komfortsonen. Neste gang vil jeg nok heller kjøre litt hardere tidligere fremfor skippertak-diett mot slutten. I tillegg merker jeg at kroppen min responderer raskere på kalorikutt fremfor økning i cardio. Jeg liker en kombinasjon av begge, men jeg tror at jeg skal styre unna de enorme mengdene cardio og heller prioritere søvn og hvile mer.

Hva har vært utfordrende i etterkant av fitnesskonkurranser?

– Selvfølgelig forholdet til mat og eget kroppsbilde. Formen ødelegges skremmende fort og forholdet til mat er merkelig. Det gikk for øvrig overraskende fint etter min første sesong fordi jeg faktisk lyttet til tipsene jeg fikk. Etter min andre sesong, som gikk dårligere enn jeg hadde håpet på, var jeg sliten. Det var generelt litt kjip periode for meg så jeg endte med å sprekke omtrent hver dag. Jeg savnet metthetsfølelsen, men den kom aldri. Følte jeg bare kastet ved på bålet og at jeg var umettelig. Følte meg ikke spesielt bra akkurat da og var ganske åpen om det. Folk rundt meg skjønte ikke hva jeg klaget over, men de færreste ville nok synes det er kult å gå opp nærmere 10 kilo på noen få uker. De første dagene og ukene binder kroppen dessuten mye væske. Man ser ut slik man gjør når man har mensen bare ganget med fem. Jeg har lest at det kan ta opptil tre-fire uker før væskebalansen stabiliseres og det stemte i praksis for min del. Det tok meg også to-tre måneder før jeg følte at jeg hadde et normalt forhold til mat og egen kropp igjen.

Har du noen tips til atleter som går av diett nå etter vårens siste konkurranser?

– Mitt tips er å følge «reverse diet»-konseptet, som er en slags motsatt diett der målet er å gå gradvis opp i vekt. Det er ikke nødvendig å triple energiinntaket, og verden går heller ikke tom for boller. Har man gått to timer cardio hver dag, vil jeg også anbefale trappe denne ned gradvis. Det er kjipt å føle at man er på diett noen ekstra uker når man aller helst bare vil væ  re normal igjen, men det kan umulig være spesielt sunt å stappe i seg alt man kommer over heller. Psykisk kan det i alle fall bli ganske tungt å miste kontrollen og gå tilbake til utgangspunktet på kort tid. Jeg leste boken «Change the way you eat: The psychology of food» av Leanne Cooper. Den tror jeg hjalp meg å normalisere forholdet til mat. Ellers er det mange bøker om temaet «binge eating» også som kan være aktuelle for mange etter endt sesong.

Du kan følge Anastasia på Instagram: anaveti.fit

Sjekk også ut hennes blogg her:anavetifit.blogg.no

Kommentarer

kommentarer