«Fitnessmat» på diett

Når man skal stille i fitness så hører det selvfølgelig med en «fitnessdiett», eller en matplan om du vil. Hvordan matplanen er varierer fra team til team, og fra utøver til utøver. Den bør naturligvis være individuelt lagt opp og tilpasset, og utøver bør gi regelmessige rapporter til coach/matansvarlig for å få et best mulig optimalt kosthold i konkurranseoppkjøringen.

Selv begynte jeg så smått på diett i desember og nå er det kun tre uker (!) til første konkurranse (jeg konkurrerer i athletic fitness). Jeg har hatt frimåltider i forbindelse med julehøytiden og nyttår, samt at jeg i januar var på toukers jobbreise til Mexico der jeg da naturlig nok ikke fikk styre maten min selv 100 prosent, men gjorde det beste ut av situasjonen. Nedtrappingen av kaloriinntak har gått sakte, men sikkert nedover. Totalt sett har jeg nå gått ned 8,5 kilo siden diettstart.

balanced diet, cooking, culinary and food concept - close up of different foodstuffs on table

I løpet av disse månedene på diett har jeg ikke skeiet ut én eneste gang og fra dag 1 har jeg vært fast bestemt på å fokusere på all maten jeg kan spise, fremfor å «lengte etter» alt det jeg ikke skal spise.

Jeg får ofte spørsmål om hva jeg spiser på en slik type fitnessdiett og det er virkelig ikke noe «hokus-pokus» med den maten jeg spiser. Kort fortalt så består matplanen min av masse næringsrike helt vanlige norske matvarer. Dietten nå om dagen er lagt om slik at jeg selv kan trikse og mikse med ulike proteinkilder, karbohydratkilder og fettkilder. Med andre ord så har jeg ingen oppsatte måltider slik at jeg må spise «ris, kylling og pesto», men jeg kan selv sette sammen mine egne måltider ved å plukke hva slags proteinkilde/karbohydratkilde/fettkilde jeg vil spise til det og det måltidet. Det er altså ganske så fleksibelt.

De ulike proteinkildene jeg har å velge mellom er:
Egg
Kyllingfilet
Laksefilet
Karbonadedeig
Biff
Torsk
Tunfisk
Proteinshake
Påleggspakke av rent kjøtt (for eksempel kyllingfilet/roastbiff og lignende)

De ulike fettkildene jeg har å velge mellom er:
Nøtter
Pesto
Olivenolje
Smør
Avokado
Kokosmelk

De ulike karbohydratkildene jeg har å velge mellom er:
All slags ulike frukter (alt fra druer og epler til bananer og pærer – hva man måtte foretrekke)
Bær
Riskaker
Potet
Speltlomper
Ris
Havregryn
Knekkebrød
Brødskive

I tillegg så kan jeg spise hvor mye grønnsaker jeg vil, søtningsstoff og litt dressing eller annet tilbehør med smak som utgjør en viss mengde kalorier. Så kan jeg også drikke drikkevarer som inneholder minimalt med kalorier som sukkerfri energidrikke, sukkerfri saft og brus, kaffe, te, og selvfølgelig vann og farris.

iphone_242331_1454766568895-242331-11-1454766568899

Konkrete detaljer om hvor mye jeg spiser av hva unngår jeg bevisst å informere om fordi jeg ikke ønsker at noen med spiseforstyrrelser eller et forstyrret spisemønster og/eller kroppsbilde skal kopiere denne type uten og prøve det ut selv uten oppfølging/konkurransegrunn.

Samtidig vil jeg også påpeke at hva som «diettvennlig» mat kommer selvfølgelig helt an på hva slags diett man går på (spiser man for å øke muskelmasse/gå ned i vekt/gå opp i vekt/fettfattig kost på grunn av galleproblemer/glutenfri diett og så videre). Med andre ord så er dette helt individuelt og helt avhengig av hva man ønsker/har som mål.

Som ernæringsrådgiver vil mine generelle tips til et sunt og næringsrikt kosthold uansett være å spise variert og velge matvarer som er naturlig rike på viktige næringsstoffer som kroppen trenger.

Grove brød- og kornvarer og fullkornsprodukter bidrar med langsomme karbohydrater, kilder med høy proteinkvalitet er for eksempel rent kjøtt som biff og kylling, fisk, egg og meieriprodukter, gode fettkilder er for eksempel nøtter, avokado, olje, pesto og kokosmelk.

Spis grønnsaker til alle måltider, det er så mye man kan lage med grønnsaker!

Rotmos/puréer, ovnsbakte grønnsaker med olje, grønnsaksstaver som snacks, kokte/stekte/wokkede grønnsaker, bruk det som pynt og tilbehør på lomper/brødskiver/knekkebrød, lag tomatsuppe og/eller saus av knuste tomater, lag salater og så videre.

Mixed Vegetables (Celery, Cucumber, Red Pepper and Carrots) in small glasses

Lag dine egne oljeblandinger som tilbehør, bruk krydder i matlagingen for å tilsette mer smak, lag dipp som erstatning/alternativ til sauser (for eksempel guacamole, kesamdipp med for eksempel paprikakrydder/hvitløkspulver, yoghurt-tzatziki etc). Bruk frukt og bær til å sette søtsmak/til desserter hvis du vil redusere det hvite, tilsatte sukkeret.

Og husk å nyte maten, det er virkelig ingenting som ekte matglede og matnytelse.

Fordeler med en matplan
Jeg er en optimistisk, ambisiøs og målbevisst person som hele tiden bevisst fokuserer på det positive og jeg vet at jeg har en enorm viljestyrke og egoisme.

Når det gjelder det å følge matplanen 100 prosent så går dette derfor på autopilot for min del. Jeg er så innstilt på det jeg skal gjøre at og i tillegg ser jeg flere fordeler ved å ha en slik matplan i forbindelse med et konkret mål.

Jeg får ofte spørsmål om «men blir du ikke lei?» og «men har du ikke lyst på sjokolade?». Ja, så klart kan man bli lei og man kan oppleve søtsug, men som jeg nevnte tidligere så kan jeg ikke gå rundt å tenke på alt jeg IKKE skal spise, det er jo bare å pine seg selv. Bare tanken på noe søtt eller en spesiel matvare kan trigge en cravings for nettopp dette produktet, så i stedet for å tenke på alt jeg ikke skal spise, så fokuserer jeg jo derfor så klart på all den maten jeg faktisk KAN velge mellom og som jeg SKAL spise.

Og det er faktisk veldig deilig å vite hva man skal spise til enhver tid og at maten er klar!

Planlegging er selvfølgelig også et viktig stikkord her slik at man har måltidene klare til sultfølelsen virkelig kicker inn. Det er så greit å lage flere porsjoner om gangen, fordele det i matbokser og sette det inn i kjøleskapet, så har du neste måltid klart. Så slipper jeg også å gå på butikken og bli fristet av alle «supertilbudene» og å bruke en halvtime på å finne ut hva jeg skal ha til middag. Jeg slipper også de klassiske impulskjøpene som det jo fort kan bli en del av når man bor i byen.

I tillegg er det å være på diett en fantastisk erfaring og læringskurve som er så godt å ta med seg videre i arbeidet som ernæringsrådgiver. 

Kommentarer

kommentarer