Fitnesskroppen versus sommerkroppen

Fordi jeg skal konkurrere i NM i fitness i september har jeg begynt på konkurranseoppkjøringen. Det innebærer at jeg spiser etter en matplan for å redusere fettprosenten, og jeg trener for å beholde muskelmassen. 

Fitness kan sees på som ekstremvarianten av å forme kroppen. 

Det er ingen hemmelighet at mange jenter trener for å forme kroppen – bygge litt her og stramme opp litt der. Mange har også fitnessatleter som forbilder og blir både motivert og inspirert. Det er flott å la seg inspirere, men det er også lurt å skille på hva som er trening for fitness og hva som er trening for helse.

Å være i fitnessform (med det mener jeg sceneform, den formen atletene har på konkurransedagen og noen uker i forveien) er ikke det samme som å være i sommerform. Det er fort gjort å bli lurt av bildene fra senen, der ser man nemlig mye sunnere og fyldigere ut enn de «i virkeligheten».

For min del har jeg kommet i en fin sommerform etter nesten to uker på kostholdsplan.

Jeg synes dette er en fin form for meg fordi jeg er like sterk som vanlig, jeg spiser mye og næringsrik mat, er ikke sulten, har bra energi på trening, jobb og skole og har overskudd til å fyke rundt og gjøre akkurat det jeg vil. Når det kommer til kroppen min så synes jeg at jeg ser sunn og frisk ut, har litt flatere mage enn før, men uten full six pack. Jeg har former, inkludert både fett og cellulitter på lår og rumpe, og fyldig muskulatur. Perfekt sommerform!

Min fitnessoppkjøring er per dags dato på ingen måte usunn, heller tvert om. Det gir meg energi og mestringsfølelse.

På sikt derimot kommer det til å bli tøft. For å sette det litt i perspektiv så ligger jeg nå åtte kilo over en god sceneform. Med tanke på at jeg synes at kroppen min er fin som den er nå så sier det seg selv at en nesten ti kilo lettere utgave av meg verken er pent eller sunt.

Kommentarer

kommentarer