Utstyrsfritt VM: – Plattingmannskapet var direkte farlig

USA er det ultimate tungvektslandet. Stolene, dassene, porsjonene, alt er tilpasset det å være massiv.

På grunn av dette og det faktum at jeg veide inn klokka 14:30 så veide jeg inn over det jeg pleier, 166,6 kilo. Normalt sett er dette godt tegn, men dette mesterskapet ble ikke på noen måte bra.

Det startet greit med tre gode løft i knebøy som endte opp med 5 kilo pers og med det norsk rekord i utstyrsfri knebøy.

Benken på oppvarmingen føltes veldig bra. Jeg gikk opp til 235 kilo i siste løft før jeg skulle ut på plattingen. Det føltes lett.

245 kilo i første ble maksimalt av hva jeg kunne vente å presentere. Jeg tenkte jeg nok hadde tatt for lett på løftet og prøvde å psyke meg opp mer. 250 kilo ble bom, og 250 i siste forsøk ble enda mer bom. Styrken var ikke der.

Markløft er den øvelsen som har kommet seg mest de siste årene, men denne gangen ble det katastrofe. 300 kilo på oppvarmingen var så vanvittig tungt at vi måtte gjøre noe jeg ikke liker, senke åpningsløftet til 295 kilo. 302,5 ble andre forøk og selv om det føltes greiere, så var det ikke noe poeng i å løfte det siste løftet. Dette er 30 kilo bak mitt beste utstyrsfire markløft.

Dette mesterskapet var en knusende skuffelse.

335 kilo i knebøy er en mager trøst når man løfter så forferdelig dårlig ellers. Det hadde vært lett å klandre reisen, vekta eller noe annet for den labre prestasjonen i markløft. Sannheten er at det har blitt gjort noen grep i treningen min siden klassisk EM i mars og det har virkelig ikke munnet ut i noe bra.

13533334_1288239187855239_4785362082485114071_n

På en annen side så er styrkeløft uten utstyr veldig ærlig. Når man løfter med utstyr så kan det være mange variabler som påvirker løftingen. Jeg har vært med på at benkskjorter blir humørsyke, at det plutselig revner en søm eller at 2 kilo kroppsvekt kan være avgjørende for om man klarer utstyret den dagen eller ikke. Det er godt å kjenne at dette er et rettferdig resultat. Jeg var ikke bedre den dagen, men jeg skal stille på NM i oktober og der blir det andre saker.

Mesterskapet var generelt veldig problematisk.

Det ble holdt i Killeen Convention Center som ikke er tiltenkt et idrettsarrangement det som. Det var nesten umulig å se hva som foregikk for de som ikke satt på første rad. De gikk tom for gullmedaljer, angivelig fordi noen hadde ved en feiltagelse kastet en eska av dem. For å dekke opp med medaljer måtte alle de amerikanske deltagerne levere tilbake gullmedaljene sine. Noen av de som hadde reist til USA lånte sine medaljer bort til premieseremonien, men fikk de ikke tilbake.

Plattingmannskapet var direkte farlig. De klarte ikke å sikre skikkelig på noen vekt. De var veldig små og veldig svake. De var også utrolig treige, det så ikke ut til at de hadde lastet eller sikret noe før.

Det er få ting som skal være bra for at mesterskap skal bli mulig å overleve og plattingmannskapet er noe som virkelig må være på plass for at det i det hele tatt skal være mulig å overleve der som utøver. Jeg kan aldri huske å ha mistet balansen i et løft så jeg trenger bare en liten puff for å komme opp igjen, men det var en del andre som bommet så det synger og da var det ikke nok men disse små trollene som ikke har løftet vekter før i hele sitt liv.

Dette var mitt tredje klassiske verdensmesterskap i styrkeløft. 

Se video av den urovekkende dårlige spottingen på mesterskapet her:

Kommentarer

kommentarer