Styrkeløft versus fitness

Jeg har nylig konkurrert i styrkeløft for første gang. Den umiddelbare følelsen jeg sitter igjen med er at styrkeløft er mye tøffere og vanskeligere enn å konkurrere i fitness!

Jeg synes at selve styrkeløfttreningen som jeg har gjort frem til nå er veldig behagelig. Det er ikke så tungt at jeg ikke klarer alle løftene, det er relativt få repetisjoner og bra variasjon i programmet fra uke til uke. Jeg har opplevd mestring og fått selvtillitsboost mange ganger.

Dessuten er styrkeløfttrening med på å forme kroppen ved at jeg bygger lår, rumpe, mage, rygg, skuldre og armer.

Til sammenligning så opplever jeg bodybuilding og trening for athletic fitness mye mer intensiv. Der er det mer «balls to the walls»-trening med masse repetisjoner og sett, trening til failure, droppsett, supersett og romaskinintervaller med blodsmak i munnen. Og alt dette gjennomføres gjerne på diett noen måneder i året. Jeg opplever denne typen trening mye mer utmattende enn trening for styrkeløft.

Selve styrkeløftkonkurransen derimot var ganske tøff for meg. Det var en veldig spesiell følelse å omstille seg etter oppvarming, og så etter hvert løft som ble tyngre og tyngre for hver gang. Å løfte på dommersignal gikk bra, men var også noe helt annet enn jeg er vant til. Jeg kjente at her er det mye å hente på erfaring og teknikk, i tillegg til å trene for å bli sterkere. Det var vanskelig å vite hva og når jeg skulle spise og drikke for å prestere optimalt.

Jeg opplever at selve konkurransemomentet i styrkeløft ikke bare avhenger av hvor sterk man er, men hvordan man takler selve konkurransen. Hvordan man legger opp oppvarmingen, kostholdet og hvilepauser. Hvordan man takler nervene. For jeg kan si av erfaring at det ikke er noen fordel å skjelve i beina når man skal bøye over 100 kilo!

Det er nettopp alle disse momentene som gjør det så kult også. Det er ekstremt motiverende for meg å vite at jeg kan gjøre små endringer som kommer til å gjøre utslag på hvor mye jeg løfter neste gang, og dette er så til de grader målbart i form av at jeg løfter tyngre vekter. Jeg kommer til å få gjennombrudd på trening når jeg lærer meg nye metoder og får utviklet teknikken min. Det blir spennende å prøve å løfte med knevarmere og håndleddsstøtter for å se om det gir meg noen ekstra kilogram på stangen. Og når jeg kommer til en ny konkurranse kan jeg ta med meg erfaringene mine og satse på nye personlige rekorder som et svar på utviklingen min.

Å konkurrere i fitness er nesten et antiklimaks. Det markerer slutten på en lang periode med mye trening på lite drivstoff. Jeg står på scenen i noen minutter, og gjør eventuelt noen styrkeøvelser som også varer i noen minutter.

Hvor bra jeg gjør det i styrke- og kondisjonsmomentet trenger ikke nødvendigvis å avspeile hvor bra jeg gjorde det på trening noen uker i forveien. Dersom dietten blir for tøff kan det være en risiko for at jeg ikke får makset kapasiteten min akkurat den dagen. De som konkurrerer i ren fysikksport kan gjøre lite selv for å påvirke resultatet den dagen. Det er dommerne som bestemmer hvem som er best. Du kan ikke bruke verken teknikk eller taktikk for å kjempe deg til en høyere plassering. Derfor synes jeg at selve konkurransemomentet i fitness er mye enklere enn i styrkeløft. Konkurransen er over bare på noen minutter, det samme er styrkemomentene. Poseringen er ingen stor fysisk anstrenging og resten av tiden før eventuelle finaler og premieutdelinger går bare med til å vente.

Med tanke på resultatene så er det vanskelig å måle fremgangen sin, med mindre man konkurrerer i athletic fitness. Det går an å sammenligne bilder fra sesong til sesong, men til syvende og sist så er det hva dommerne synes om din fysikk som teller. Og hva de foretrekker kan også endre seg fra år til år.

Men jeg synes allikevel at trening for fitness er veldig morsomt, og kommer helt klart til å fortsette med det. Nå er det lettere for meg enn noen gang å være på diett, og jeg synes at det er kult å se at kroppen forandrer seg fra uke til uke. Noen uker i året er det tøft å ikke se ut som alle andre på gymmet. Å ha blodårer som popper langs biceps, striper i skuldrene, en stram mage og konturer av lårmusklene som synes gjennom treningstightsen.  

Oppsummert så er det helt tydelig at jeg liker å ha noe målbart å forholde meg til, at jeg ser svart på hvitt at jeg løfter mer enn før. Og den delen som handler om det estetiske har også blitt noe jeg liker og ønsker å utvikle meg i. Så nå er utfordringen å flette treningen for fitness og styrkeløft sammen så jeg kan holde på med begge deler så lenge jeg trives med det!

http://http://


Kommentarer

kommentarer