Slik var 2017 og hva skjer i 2018?

Godt nytt år til dere! Jeg ønsker å fortelle hvordan 2017 har vært for meg. Det har vært en berg- og dalbane når det kommer til oppturer og nedturer. Oppturene har vært større enn nedturene så jeg må si meg fornøyd.

Jeg begynte året med å dra 300 kilo i markløft! Dette hadde jeg jobbet for i nesten 8 år! Det var helt fantastisk å klare det. Jeg var overlykkelig og knallklar for at sesongen skulle starte.

I mars like etter markløft-rekorden fikk jeg en kraftig bihulebetennelse og deretter bells parese som er en ansiktslammelse. Jeg var meget dårlig og slet med søvn i 4 uker. Jeg gikk glipp av det første NSC-stevne og hadde dårlig tid på å komme i form til NSC-stevne nummer to. Ansiktslammelsen gikk over og bihulene roet seg (men de ble påvist kronisk trange/betente). Jeg kunne risikert å bli varig lammet i ansiktet, jeg hadde 80 prosent sjanse på å bli helt fin og heldigvis var jeg heldig. Jeg kom meg på jobb og trening igjen, og jeg gav alt.

NSC-stevne i Nordreisa stod for tur og forventningene var lave.

Tross en elendig sesongstart knuste jeg på å klarte å lede stevnet etter øvelser! Jeg kunne ikke tro mine egne øyne! Stevnet hadde hele 7 øvelser og ettersom formen var dårlig  (ikke svak, men lite utholden) så visnet poweren utover stevnet, men jeg klarte å klamre meg fast til en 4.plass. Dette stevnet gav meg svært mye poeng i cup-sammendraget. Så jeg trengte å sikre meg ett par poeng i de to siste stevnene.

Kort tid etter, i juni var det NSC-stevne nummer 3 i Møre  og Romsdal. Jeg gjorde en strategisk feil ved å kjøre opp fra Bergen, noe som tok meg 13 timer hver vei.

Reisen, kombinert med dårlig søvn (på grunn av bihuler) gav meg lite energi til konkurransedagen. Jeg gjorde alt jeg kunne, men jeg underpresterte og fikk ikke til det jeg vanligvis har gjort på trening. Her fikk jeg ikke sikret mer poeng.

Siste NSC-stevne før NSC-finale, skjedde i august i Bryne. Her klarte jeg å toppe formen bedre, men jeg slet likevel siden flere øvelser ikke var de som jeg er best på. Jeg fikk perspektiv på svakheter og vet mer hva som må trenes på. Jeg sikret meg uansett noen poeng her.

Så den store nyheten!

Jeg fikk vite at jeg hadde kvallet til NSC-FINALE og skulle være med i kåring av Norges Sterkeste Mann 2017! Den store drømmen gikk endelig i oppfyllelse etter 8 år med knallhard trening!

NSC-FINALE skulle skje bare 3 uker etter siste NSC-stevnet. I den lille oppkjøringen lå jeg hjemme med lungebetennelse og slet med å glede meg til stevnet som betydde så mye! Jeg måtte bare stille. Jeg og fruen ble enig om å ta en øvelse om gangen. Utrolig nok fullførte jeg alle 6 øvelser og ikke bare det, jeg slo flere utøvere i 3 av øvelsene. Jeg kom på siste plass (12.) sammenlagt, men jeg hadde forventet å komme på siste i hver enkelt øvelse også. Dette var utrolig gøy og jeg er en erfaring rikere! Det var veldig snilt av konkurrentene mine som motiverte meg til å fullføre! Ekstra stor takk til Tommy Solheim og Odd Inge Kvernberg. Jeg håper på at jeg kan komme til finalen frisk og gi 100 prosent, og dermed se om jeg kan klatre opp ett par plasser.

Vinteren har heller ikke vært enkel. Nå i vinter har jeg også vært syk med infeksjoner og brysthinnebetnnelse. Roten til alle sykdommene er den kroniske bihulebetennelsen.

Oppsummering: 2017 har vært det året som jeg har klart de viktigste målene som jeg har drømt om; 300 kilo i markløft og NSM-finale, og dette skjedde tross all sykdom! Jeg er veldig fornøyd og ser frem til bedre helse og bedre resultater i strongman.

Hva skjer i 2018?
Gladnyheten for 2018 er at jeg skal operere bihulene 11.januar, noe som kommer til å gi meg bedre søvn og immunforsvar. Jeg er helt sikker på at med bedre søvn og mindre sykdom vil føre til mer trening og bedre resultater. Spesifikke mål har jeg ikke klar enda, for jeg må se hvilke resultater operasjonen gir.

Jeg kommer til å konkurrere i NSC og NSM i år, men forventingene er ikke klare enda!

Følg med videre!

Kommentarer

kommentarer