Min vei mot NM i vektløfting

Skjermbilde 2013-05-29 kl. 18.11.41

Sommeren 2011 begynte jeg på PT-utdanning i Danmark. Dette var en skole proppet med dyktige lærere, elever med forskjellig idrettsbakgrunn og for meg en helt ny «verden» innenfor trening. Hjemme i Norge hadde jeg prøvd meg på forskjellige idretter og drevet med turn i over 10 år. Men her var det liksom så mye mer, mer kunnskap og lidenskap.

En av lærerne var Kim Lynge, tidligere dansk landslagstrener og utøver i vektløfting. Etter å ha sett styrken min på treningsrommet, spurte han om jeg hadde lyst å prøve vektløfting. Vektløfting visste jeg ingenting om, hadde vel sett noen klipp fra OL, men ikke noe utover det. Men hvorfor ikke, alltid morsomt å prøve noe nytt, tenkte jeg.  Mitt første inntrykk fra vektløftertreningen var skrikende, gigantiske menn med sprengrøde fjes som løfter mange hundre kilo. Litt skrekkslagen og sjenert stilte jeg meg forsiktig i et hjørne og prøvde jeg å lære meg de fordømte øvelsene rykk og støt. Det var UTROLIG vanskelig, unaturlig og irriterende, måtte prøve om og om igjen. Ikke søren om jeg skulle gi meg! Etter mange mange timer i vektløfterbula, så… plutselig kom det, jeg begynte å få dreisen på løftene og kunne begynne å legge på flere kilo. Nå ble det ordentlig moro! Heretter kom resultatene, stadig nye personlige rekorder, og plutselig skulle man være med på stevner. Motivasjonen var på topp, og jeg trente ca 6 dager i uken i tillegg til aktiviteten på skolen. En typisk uke for meg etter skoletid da var:

Mandag – ben med knebøy i forskjellige varianter, strakmark, utfall i div varianter

Tirsdag – benkpress og markløft

Onsdag – vektløfting

Torsdag – ben med knebøy i forskjellige varianter, strakmark, utfall i div varianter

Fredag – benkpress + markløft

Lørdag – vektløfting

Søndag – fri / aktiv restitusjon

Mye trening og hardt arbeid, men ikke problematisk. Man var i en boble sammen med mange andre mennesker med samme fokus, nemlig trening.

Å komme tilbake til Norge etter skolen var ferdig i 2012 var en knekk, motivasjonen dalte og jeg trente dessverre ikke noe særlig den sommeren. MEN så skjønte jeg at det var på tide å gjøre noe! Jeg fikk meldt meg inn i Oslo Atletklubb, en liten klubb, men med bra miljø.

Alle trenere har sine metoder og måter å gjøre ting på, og for meg var det veldig vanskelig i starten, det å skulle starte “på nytt”. Men det skulle snart bli moro å trene igjen, selv om jeg måtte ta 2 steg tilbake, og fokusere på teknisk trening igjen. Det ble lite med personlige rekorder, men jeg trengte det, jeg skjønte at jeg bare måtte bli bedre teknisk! Etter mye terping begynte jeg å få igjen for det harde arbeidet, og rykkene mine satt som bare det, og fra treneren min kom det:  “nå begynner du å se ut som en ordentlig vektløfter”. Mitt første stevne i Norge gikk som smurt, og kvalifiseringen til norgesmesterskapet var i boks!  Ingen bom – noe jeg gjorde mye av i starten. Heretter var det bare å konsentrere seg om NM som lå 4 måneder lengre frem! Jeg visste at konkurransen i NM ville bli mye hardere, men målet mitt var å komme på pallen. Så kom dagen, en tidlig lørdagsmorgen i Stavern.

Stavern

 

Det var ikke før midt under konkurransen at jeg skjønte at jeg hadde sjans på noe mer enn en bronsemedalje.  Nå gjaldt det bare å holde hodet kaldt og konsentrere meg om oppgaven min. OG SÅ KLARTE JEG  DET! Nye personlig rekorder, ingen bom og norgesmester i 63 kilos klassen, med 63 kg i rykk og 75 kg i støt. For en personlig seier!

 

Sett deg konkrete mål og TØR å la de være litt hårete. DU kan hvis du VIL !

Kommentarer

kommentarer