Mat og tarmflora

Det har vært en del snakk om mat, tarmbakterier og sammenhengen mellom disse de siste årene. Blant annet har det blitt hevdet at forandring i sammensetningen av tarmfloraen kan kobles til flere sykdommer som kreft, mageproblemer, hjertesykdom, psykiatrisk sykdom, nevrologisk sykdom og autoimmune sykdommer.

Svenske Livsmedelsverket har samlet den nåværende kunnskapen om tarmfloraens betydning innenfor ernæringsfeltet, og har beskrevet interaksjonen mellom maten og tarmfloraen i en rapport fra 2018.

Tarmfloraen er ett av kroppens største organ, og utgjør en viktig del av immunforsvaret. Den står for en stor del av kroppens energiomsetning gjennom å blant annet bryte ned mat til mindre bestanddeler. På en måte kan man se på tarmfloraen som et økosystem med grupper ulike av bakterier. Utover bakterier består også tarmfloraen av andre mikroorganismer. I dag vet vi ikke sikkert om mikroorganismene har en beskyttende funksjon, eller om de kan være en årsak til at sykdommer oppstår. Sammensetningen av ulike arter i tarmfloraen er genetisk bestemt, men påvirkes også av matvaner, medisinering, alder og miljø.

En sunn tarmflora kjennetegnes av en optimal sammensetning av mikroorganismer med tanke på både antall og artsrikdom, sammensetning av gener som gir en fordelaktig funksjonell profil og økologisk stabilitet som innebærer at tarmfloraen klarer å motstå forandringer gjennom ytre påvirkning. Derimot er det ikke klarlagt hvilken sammensetning og funksjon som definerer en sunn mikrobiota, eller hva som kjennetegner en «normal» eller «frisk» tarmflora.

Det er sett at gode matvaner med animalsk protein, en høy andel kostfiber og litt mindre fett er koblet til en tarmflora som er gunstig for helsen.

Dette kan muligvis være på grunn av en tarmflora som er rik på ulike arter som følge av dette kostholdet. Dårlige matvaner kan føre til en mindre rik tarmflora, og at det totale antallet bakterier reduseres, noe som ikke anses som gunstig. Studiene som er gjort på dette til nå er ikke helt optimale med tanke på å finne ut av hvordan dette egentlig fungerer fordi de er basert på få deltakere og ekstreme forskjeller i kostholdet som testes. Derfor mangler vi fortsatt mye kunnskap om matens betydelse for tarmfloraen. Mat kan påvirke tarmfloraen på kort og lang sikt, men en ny epidemiologisk studie viser at det er vanskelig å finne sterke sammenhenger mellom mat og forskjeller i sammensetningen av bakterier.

Noen matvarer inneholder mikroorganismer som kan komplettere tarmfloraen. Probiotika defineres som «levende mikroorganismer som, når de inntas i tilstrekkelige mengder, gir verten en helsefordel». Dette er mikroorganismer som finnes naturlig i maten vår. Mikroorganismer som brukes som probiotika kan ha en positiv effekt på helsen, som å minske risikoen for diaré hos voksne og barn i forbindelse med antibiotikabehandling. Derimot finnes det ikke klar støtte for at probiotiske bakterier har effekt på sammensetningen av tarmfloraen hos friske voksne. Det er heller ikke vist at behandling med tradisjonelle probiotiske produkter kan tilbakestille en allerede kraftig forstyrret tarmflora, som eksempelvis hos pasienter med IBS, ulcerøs colitt eller annen sykdom. Det finnes en ny generasjon av probiotika der nye teknikker gjør det mulig å dyrke fram eller genmanipulere probiotiske stammer med forbedrete eller spesifikke egenskaper ut ifra den funksjonen i tarmfloraen som trenger å kompletteres. Disse produktene kommer antakeligvis til å utvikles og markedsføres som legemidler, og ikke næringsmidler.

Andre stoffer i mat, som organiske miljøgifter, tilsetningsstoffer, tungmetaller og mykotoksiner kan ha en negativ påvirkning på tarmfloraens sammensetning og funksjon. Men i de fleste tilfeller kan man ikke koble en endret sammensetning av tarmfloraen til spesifikke helseeffekter.

Tarmbakteriene kan påvirkes av ulike stoffer i mat, og denne påvirkningen kan innebære at det skjer en forandring i funksjonen i tarmbarrieren og dermed et forandret opptak av andre stoffer i mat. Forskjeller i tarmfloraens sammensetning kan forklare individuelle forskjeller i hvordan ulike stoffer, både gode og potensielt skadelige, omsettes og tas opp i tarmen. Derfor kan vi påvirkes ulikt av endrede matvaner til tross for samme intervensjon.

Kilde: Egervärn, M., Nälsén, C., Olsen, M., Abramsson, L. & Illbäck, N-G. Risk- och nytteprofil. Interaktioner mellan maten och tarmfloran – en övergripande sammanställning av kunskapsläget. Livsmedelsverkets rapportserie nr. 11, 2018.