Lasse Tufte: – Dette er ikke noe jeg snakker høyt om til andre

Du har sikkert sett Lasse gjøre akrobatiske øvelser i sosiale medier, eller kanskje du har trent i en av mange Tufte-parker?

Mannen bak Tufteparken-konseptet heter Lasse Tufte, han er 33 år gammel og kommer fra Asker. Og det er ingen tvil om at denne spreke mannen har oppnådd mye innen helse og trening!

Foto: Lars Erik Bakken

Fortell litt om deg selv?

– Jeg bor i Asker, men oppholder meg for det meste i Oslo – både jobb og privat. Min bakgrunn er fra den organiserte idretten, først og fremst fotball, frem til jeg var 16-17 år gammel og da meldte jeg meg inn på treningsstudio for første gang. Som mange andre gutter på den alderen så var målet med treningen å bygge muskler for å bli størst mulig fortest mulig. Etterhvert som fremgangen avtok så falt også motivasjonen – og det var da jeg fant egenvekttrening, den mer akrobatiske delen, der fokuset lå på selve treningen og ikke bare det overordnede målet. Siden den gangen har all trening handlet om mestringsfølelse og treningsglede fremfor konkrete mål om kunne legge på mer og mer vekt som ytre belastning.

Lasse forteller at han droppet ut av videregående kun noen få uker før det siste skoleåret var ferdig. Dette gjorde han fordi han ville begynne å jobbe.

– Jeg hadde ingen utdannelse eller vitnemål de første årene. Etterhvert tok jeg opp de fagene jeg manglet, men har per i dag ikke hatt bruk for den formelle kompetansen. Jeg startet ganske tidlig for meg selv med et enkeltmannsforetak i psykiatrien og jobbet der i mange år mens jeg samtidig bygget opp Tufteparken og mitt eget navn som en profil i treningsbransjen. Mens jeg jobbet så tok jeg helsefagarbeider-utdannelse med videreutdanning i psykiatri, personlig trener-utdannelse og en rekke mindre helgekurs og sertifiseringer innen trening, blant annet mental trener. Jeg har gitt ut fire treningsbøker, to om trening med egen kroppsvekt og to om trenings med en partner. Og jeg har ytterligere to bøker så godt som klare for utgivelse.


Foto: Mads Grimsæth

Hva jobber du med i dag?

– I dag så er jobben min, i form av hva som er den primære og stabile inntektskilden, etablering av utendørs treningsparker. I tillegg jobber jeg litt som personlig trener, jeg holder kurs, treningsreiser og fagsamlinger, samt har samarbeid med en rekke aktører på friluftsliv og utendørs aktiviteter. En stor fordel med jobben er naturligvis friheten, mens «baksiden» er jo da at samtidig som man «alltid har fri» så er man også «alltid på jobb».

Hvem er du er som person og hva du brenner du for?

– Jeg tror nok kanskje at det som skiller meg fra veldig mange andre er at jeg ser ikke, og forholder meg ikke til, mange av de «begrensningene» som folk ofte setter for seg selv. Det gjelder nok på stort sett på alle arenaer, både privat, jobbrelatert og ikke minst treningsmessig. Det finnes veldig mange etablerte sannheter i samfunnet, som forsåvidt ofte bygger på en sunn og fornuftig filosofi, men som allikevel ikke er noe absolutt. Det gjør nok at jeg på mange måter er et dårlig «forbilde», spesielt i disse dager hvor det ligger helt tydelige og klare forventninger til hva offentlige personer, influensere og profiler forøvrig skal foreta seg, og hvordan, forklarer 33-åringen.

– Når det kommer til trening så varmer jeg for eksempel sjeldent eller aldri opp. Jeg er fullt klar over at jeg burde gjøre det, at jeg hadde prestert bedre og redusert risikoen for skader betraktelig, men allikevel velger jeg å la være fordi jeg er så ivrig på hovedaktiviteten i seg selv. Jeg har hatt en del skader som følge av det, men på mitt nivå så slipper jeg i stor grad unna med det fordi intensiteten, varigheten og belastningen ofte er ganske moderat. Men det er klart at skulle man satset på noe i større grad enn hva jeg gjør så ville det vært «key» å begynne å varme opp. Det samme gjelder grunntrening, jeg synes basistrening er kjedelig og ønsker stort sett bare å drive med aktiviteten i seg selv, ikke forberedende styrketrening og liknende. Men igjen så gjør det at jeg blir god til et visst punkt, som jeg ikke vil komme forbi før jeg begynner å forholde meg til de samme treningsprinsippene som alle andre. Men det er slik jeg trives med å ha det, fortsetter Lasse.

I tillegg så understreker han at det er stor forskjell mellom hva han vet og hva han selv praktiserer, og hva han forteller og får andre til å utføre.

– Selv om jeg nå er åpen om mitt eget treningsregime, så er det på ingen måte slik at jeg anbefaler dette til andre, og heller ikke prater noe særlig høyt om. Men mine kurs, samlinger og forelesninger bærer nok veldig preg av det jeg brenner aller mest for, nemlig treningsglede og mestringsfølelse, og da havner det stort sett om kjerneaktivitetene der og da, og litt mindre og veien dit og veien videre. Jeg bruker mye tid på å introdusere øvelser og aktiviteter som umiddelbart trigger deltakere og kunder uten at de kun ser det som et middel for å nå et mål, eller som et delmål mot noe større, også bygger jeg på videre derfra.


Foto: Lars Erik Bakken

Videre forteller Lasse at det viktigste for ham er å skape gode opplevelser – uavhengig av teknikk, motstand eller generelle prinsipper.

– Også er jeg veldig glad for at vi har så mange dyktige fagpersoner der ute som kan ta seg av nettopp det faglige. Etter mange år i treningsbransjen så vet de aller fleste hva de kan forvente av meg når de melder seg på et kurs, tar en PT-time og så videre, og det er det aller viktigste.

Hva var målet ditt med å bygge Tufteparker, og hvordan gikk du frem for å få gjennomslag? Hva er din visjon med parkene?

– Det vi i dag kjenner som Tufteparken hadde til å begynne med ikke noen annet formål enn å etablere en utendørs treningspark i Asker som jeg, mine kompiser og andre interesserte i treningsformen kunne bruke til egen trening. Det var ikke en plan om å etablere flere enn en. Men når vi åpnet den første parken så ble den litt overraskende ikke bare brukt av oss som allerede utgjorde «miljøet» for den type trening, men også av mødre med barnevogn, mosjonister som syklet og løp forbi, ungdommer som ellers ikke aktive og barnehager som begynte å legge lunsjpausene til parken. Det var da jeg innså at dette hadde ett stort potensial som et lavterskeltiltak for folkehelsen, sier Lasse.

Dermed var prosjektet med Tufteparken i gang for fullt. Det neste året inviterte Lasse seg selv til en rekke kommuner for å presentere konseptet sitt.

– På den tiden så fantes det ingen andre utendørs treningsparker i Norge. De fleste som vi husker fra barneskolen og andre steder, hadde blitt fjernet på 90-tallet da de ble erklært for «farlige» fordi de ikke var i henhold til de europeiske normene for sikkerhet i forhold til fallunderlag og så videre. Etterhvert fikk parken mer og mer omtale i media, samtidig som at flere og flere kommuner begynte prosessen med å etablere parker. Siden det året så har jeg nesten ikke jobbet «ut» i det hele tatt, jeg har kun besvart henvendelser, og det er et tegn på at man har gjort noe veldig riktig. Min visjon har helt siden den gangen vært å etablere parker som er for absolutt alle, uavhengig av treningsbakgrunn, kjønn, alder, høyde og så videre, og innså tidlig at den jobben handlet ikke først og fremst om utformingen av de fysiske apparatene, men formidling av kunnskap om hvordan de kan benyttes fra A-Å. Jeg har gitt ut to bøker på emnet, i tillegg til at vi legger mye tid og ressurser ned i oppdatering av instruksjonsskilt, kursing og så videre. Vi ser allerede nå, kun noen år etter oppstart, at terskelen for å benytte disse treningsparkene nå er langt lavere enn hva den var, og terskelen synker for hvert år som går, så dette er et velfungerende lavterskel folkehelsetiltak.

Foto: Lars Erik Bakken

Du trener svært variert – hva er din motivasjon for å trene, og har du noen mål med treningen?

– Jeg trener nesten utelukkende på de tingene jeg liker å drive med. Det er svært få ting jeg driver med som er motivert av et overordnet mål, og da er det stort sett estetiske mål, hvor nesten all treningen skjer på treningsstudio. All trening som ikke handler om overordnede mål skjer stort sett alle andre steder enn på et treningsstudio. Det som driver meg til så mye aktivitet og trening er primært mestringsfølelsen og treningsgleden av å mestre noe nytt, gjerne noe teknisk, som samtidig krever styrke, balanse, koordinasjon og en kombinasjon av ferdigheter. Men det krever mye tid og man vil aldri havne på «toppen» på denne måten. Men jeg pleier å fleipe med at «jeg er bedre enn de fleste i det meste, men ikke best i noe som helst», som jeg tror stemmer veldig greit.

Lasse har også listet opp hvilke treningsformer han liker å drive med, og dette varierer gjerne med årstid og sesong:

Sommer:      
– Rulleski
– SUP Padling
– Utendørs klatring
– Fjell-løping
– Squash
– Trappeløp
– Landeveissykling

Vinter:
– Langrenn, både klassisk og skøyting
– Innendørs klatring
– Randonee
– Skøyter
– Snowboard

Hele året:
– Acro-yoga
– Innendørs styrketrening
– Svømming
– Joggeturer/langkjøring
– Egenvektstrening i utendørs parker
– Håndstående (trener i stua)

En treningsuke for Lasse varierer fra uke til uke, men han påpeker samtidig at det er en rød tråd i stort sett samtlige uker.

– Jeg er som regel med på alle øktene til PT-kundene mine, så bare der er jeg allerede i «nok» aktivitet. Utover det så har jeg et sted mellom 8-12 økter i uken hvorav 5-8 av de er når man da ikke regner med klatringen, svømmingen, joggeturer og annen aktivitet som ikke er ren styrketrening på studio. Slik jeg tenker på det så har jeg da hatt 3-7 treningsøkter. Men når jeg regner med de aktivitetene som jeg ikke ser på som «trening», men som jeg utelukkende driver med fordi jeg liker aktiviteten i seg selv, så har jeg 8-12 antall treningsøkter i uken.


Foto: Kyle Meyr

Hva med kostholdet ditt – hvordan ser det ut?

– For å være helt ærlig så er det nok ikke mange som hadde blitt spesielt imponerte over kostholdet mitt. Det er utvilsomt det svakeste leddet med størst forbedringspotensialet. Helt siden jeg var liten så har jeg vært veldig kresen i matveien, og aldri spesielt glad i mat. Selv etter at jeg ble interessert i trening og fysiske aktivitet så er mat primært noe jeg vet at jeg må ha for å overleve, ikke først og fremst en kilde til fremgang. Jeg tror at mat og kosthold er for meg, på samme måte som trening kan være for mange andre, noe man vet at man kanskje burde vært bedre på, gjort mer av, variert mer og så videre, men oppleves som et tiltak. For det andre så har jeg aldri egentlig drevet med noe som har stilt krav til optimalisering av kostholdet mitt. Jeg har aldri konkurrert på et nivå der jeg verken har måttet spisse treningen min eller gjøre endringer i kostholdet. Jeg spiser stort sett det jeg vil, når jeg vil, på lik linje med at jeg trener det jeg vil når jeg vil. Og for meg fungerer det veldig greit selv om jeg er vel og vitende om at noen små grep i kostholdet kunne bidratt til fremgang i treningen min på mange plan, forklarer Lasse.

– Men dette er slik jeg trives med å ha det.

Kommentarer

kommentarer