Introduksjon: Johan Ramsøskar

Johan Ramsøskar

Heisann!

Mitt navn er Johan Ramsøskar, jeg er akkurat blitt halvveis til 50 og studerer kiropraktikk i England. Jeg er hverken verdensmester, blogger, sofagris, tynn, tykk (vel, kommer an på hvem som ser) eller super atletisk. Du har altså med andre ord aldri hørt om meg, før nå. Men jeg har en stor lidenskap når det kommer til trening. Jeg liker å holde meg i form, og ikke minst være frisk og forholdsvis rask. Det gjør jeg ved hjelp av styrketrening og innslag av Jiu-Jitsu og fotball, men mer om dette senere.

I mange år var jeg en liten fortvilet gutt som bare fulgte strømmen. Det betyr bicepscurl, 64 sett av benkpress, og innslag av beinøvelser kom like sjeldent som brura på juleaften. Det resulterte i, slik som for mange andre, en skadeplaget og lite mobil kropp. Dette, pluss en million fotballøkter i løpet av mine yngre år, gjorde at fotballskoene ble lagt på hylla etter mange år med skader. Liverpool-drømmen, så Rosenborg-drømmen, så Haugesund-drømmen og til slutt drømmen om 4.divisjon i indre Finnmark forsvant i det fjerne. Da matte jeg finne trøst i noe annet, og det ble styrketrening og bevegelighet/funksjonalitetstrening. Foamrolling og egenmassasje har preget treningen min i et par år nå, og det har utgjort en så markant forskjell at det er vanskelig å beskrive det uten å bli fuktig i underlivet.

Det å trene er for veldig mange av oss som ikke er toppidrettsutøvere, en hobby. Vi er ikke, og kommer høyst sannsynlig ikke til å bli, verdensmestere i hverken styrkeløft eller sjakk (med noen unntak forhåpentligvis). Det betyr at vi må prioritere annerledes. Målene vi setter oss blir kanskje litt mindre jo eldre vi blir, men mål er fortsatt viktig. Enten du har et mål om å fullføre Norseman, ta 150 kilo I benkpress, se bedre ut i supermanntrusa du akkurat har kjøpt – eller ha et mål om å kunne gå opp trapper uten noe form for ubehag, er det du foretar deg på trening noe av det viktigste du gjør. Det betyr at du burde komme deg på trening.

Som sagt så er jeg ingen verdensmester, men jeg føler jeg har et bra og sunt forhold til trening. Du trenger ikke å ta et 2 måneders personligtrener-kurs på Bali for å kunne mye om trening (selv om alle som gjør det, automatisk er en av de beste personlige trenerne her i landet…). Jeg har som sagt ingen utdannelse innenfor trening, men betyr det at jeg ikke kan motivere deg til trening, og til en type trening som jeg mener vil være svært gunstig for deg? Hvis du ikke er svært dyktig i ditt felt og/eller trangsynt og vil holde deg til dine 8 forskjellige bicepscurl, er svaret at: Det kan jeg nok!

Styrke og hypertrofi (muskelvekst) går hånd i hånd. Det finnes en million studier som tar for seg 10*3, 5*5, droppsett, toppsett osv osv for å gi deg den gyldne vei til sommerkroppen. Jeg kan høyst sannsynlig ikke gi deg det perfekte treningsprogrammet for det, et fåtall kan. Men å vise deg hvordan du skal komme deg til en ordentlig knebøy, eller hvordan du skal kunne løpe med mindre plager hvis du ikke lider av benmangel og andre alvorlige skader, håper jeg at jeg skal klare.

Jeg blir å blogge (aah, liker ikke ordet “blogge”, det minner meg om fotballfruens “dagens antrekk” og no-carb-hysteri) om trening, litt kosthold og forskjellige nettsteder og lignende, der jeg finner bade motivasjon og kunnskap. Men kanskje aller mest om å skape mobilitet i både muskler og ledd. Det å bli mere mobil vil kunne hjelpe deg både på og utenfor trening. Mobilitet og funksjonalitet er gått fra noe som nesten alle av oss er født med, men ender opp som et privilegium som få innehar jo eldre vi blir.

Hvor vi finner motivasjon er individuelt, og hvis du på noen måte kan få noe ut av denne “motivasjonsbloggen”, blir jeg varm om hjertet.

Keep calm and train biceps.

-Johan

 

 

Kommentarer

kommentarer