Intervju med styrkeløfter Karen Hesthammer

Per dags dato er Karen Hesthammer (22) Norges tredje beste kvinnelige styrkeløfter, med og uten utstyr, uansett alder og klasse. Hun har deltatt på åtte norgesmesterskap i styrkeløft fordelt på åpen kategori, junior, ungdom og benkpress. Og hun har tatt gull i alle konkurransene!

Det var Karens naturlige konkurranseinstinkt og målet om å «vinne gymtimene» på skolen som fikk henne til å begynne med styrkeløft. Siden 2014 har hun deltatt på tre junior EM, og resultatene derfra er to førsteplasser og en tredjeplass. I junior VM har hun imponerende 4., 2. og 1.plass! Karen satser mot internasjonale stevner, og hun konkurrerer først og fremst med utstyr.

Hvordan begynte det hele?
Jeg var egentlig ganske lat, men hadde et utrolig sterkt konkurranseinstinkt som viste seg i alle gymtimene på skolen. På ungdomsskolen holdt det med treningen jeg fikk i gymtimene, men da jeg begynte på videregående skjønte jeg at jeg også måtte trene på egenhånd for å være best. Da holdt det ikke lenger med treningen i gymmen, og jeg begynte med kondisjonstrening. Det var noe jeg mislikte sterkt, så jeg holdt formen i sjakk bare så jeg skulle klare kondisjonstestene, forteller Karen.

– Jeg fant fort ut av at jeg hadde best framgang i styrkeøvelser, og det fikk jeg skryt for. Da ble det naturlig for meg å trene mest styrketrening. Treningen besto av kabelapparater, Smith-stativ og hantler helt til jeg ble tipset om å prøve et styrkeløftprogram for nybegynnere. Da trente jeg tre dager i uken i 12 uker. Jeg kjente at jeg virkelig trengte å vite akkurat hva jeg skulle gjøre da jeg kom på trening.

Karen skjønte fort at styrkeløft var noe hun kunne bli bra på. Etter at hun hadde trent nybegynnerprogrammet i  12 uker deltok hun på et klubbstevne på Oslo Styrkeløftklubb 14.april 2012.

– Da sammenlignet jeg vektene jeg løftet med vektene jeg løftet da jeg begynte å trene, og var litt stolt av meg selv. Etterpå tenkte jeg bare på hvor mye jeg skulle øke til neste stevne. Og sånn holdt jeg det. gående.

Hva er det som motiverer deg til å fortsette å trene og pushe egne grenser?
Først og fremst er det den regelmessige bekreftelsen på at jeg fortsatt blir sterkere. Fordi jeg har holdt på siden 2012 får jeg ikke lenger den type framgang som nybegynnere får. Jeg har kontroll over det jeg faktisk kan gjøre noe med, og føler derfor at jeg blir sterkere fordi jeg gjør mye riktig. Treningen er en prioritet for meg og jeg fokuserer på god søvn, gjennomføring av alle treningene mine, og jeg hviler og kopler av så ofte jeg kan. Jeg har også stor respekt for treneren min, Lars Samnøy, som bruker tid på å sette opp programmene til meg, leser ukesrapportene mine og samarbeider med meg. Det er motiverende for meg å følge treningsprogrammer som andre har brukt tid på og satt opp til meg.

Hvilke personer motiverer deg?
Konkurrentene mine motiverer meg til å bli bedre! Ellers blir jeg inspirert av alle som gjør alt skikkelig på trening. De som ikke slurver, som har god selvinnsikt og som er fornuftige. Det er veldig inspirerende for meg fordi dette er veldig gode egenskaper å ha med seg innen all idrett.

Hva er målene dine framover innen styrkeløft?
Jeg kommer til å fortsette med de gode vanene jeg har på trening, og så når jeg forhåpentligvis målene som er realistiske for meg. En langsiktig drøm er å bli verdensmester i åpen klasse med utstyr. Akkurat nå har jeg et delmål om å ta junior-verdensrekord i knebøy på 185 kg i 52-kg klassen, og junior-europarekord sammenlagt.

Når det gjelder kostholdet til styrkeløfteren sier Karen at hun spiser enkelt, og at det går i normal husmannskost med brød, melk, egg og pålegg. 

– En typisk dag kan være havregryn til frokost, brødskiver med ost og skinke til lunsj, middag varierer mellom biff eller taco og så er det egg til kvelds. Gjennom styrkeløft har jeg opplevd at god framgang krever variert mat med god næring.

Må du ta noen spesielle hensyn med tanke på at du konkurrerer i en vektklasse?
Jeg må selvfølgelig ta hensyn med tanke på at jeg er i en lav vektklasse, men samtidig er vektklassen jeg er i en naturlig kroppsvekt for meg. Det gir meg en frihet til å spise det jeg vil uten å måtte bøte for det i etterkant. Det er godt å ha en stabil vekt nær vektklassen jeg konkurrerer i, for det kan være en stor påkjenning å måtte kutte mye i vekt før stevner. Alt med måte!

I tillegg til å være styrkeløfter tar Karen en bachelorgrad i spesialpedagogikk og hun har planer om å ta en mastergrad for å bli logoped. I tillegg jobber 22-åringen både i barnehage og som avlaster.

Har du drevet med annen idrett tidligere?
Det jeg holdt på med mest var klatring, fra jeg var seks til elleve år. Jeg drev også med turn i tre år i dette tidsrommet. Dette gav meg nok en del styrke i overkroppen som satt igjen da jeg gikk på ungdomsskolen og videregående fordi jeg ofte fikk høre at jeg hadde så markerte skuldre og armer. Fra jeg sluttet på klatring og begynte med styrkeløft var det lite trening, svarer Karen.

– Jeg har vært innom andre idretter også, som for eksempel svømming, taekwando og fotball, men jeg holdt aldri på lenger enn et par måneder. Jeg mistet fort interessen, men husker ikke helt hvorfor… Jeg var en del på treningssenteret før jeg begynte med styrkeløft for å finne ut av hva jeg likte å gjøre. Jeg kunne gå på syv-åtte saltimer i uken i halvåret før jeg begynte med styrkeløft fordi jeg ville bruke kroppen min igjen etter å ha vært relativt inaktiv de siste fem årene. Jeg gikk på alt fra spinning, mage-rumpe-lår og zumba. Gjerne tre forskjellige timer etter hverandre helt til personalet indirekte ba meg om å roe meg ned litt. Da jeg ikke fikk delta på saltimene lengre begynte jeg å trene mer i frivektavdelingen og startet med styrkeløftprogrammet.

Har du alltid vært sterk?
– Da jeg begynte med styrkeløft visste jeg ikke hvor lista lå, men når jeg ser tilbake på det så vil jeg si at jeg ikke var noe over gjennomsnittet sterk. Jeg trente med 40 kilo i grunne knebøy, 25 kilo i smal benkpress og 40-50 kilo i klassisk markløft. Jeg husker at jeg begynte å gråte på trening fordi jeg ikke klarte 60 kilo i markløft. Jeg begynte helt fra scratch, men til gjengjeld responderte kroppen veldig fort. Etter tre måneder var jeg oppe i 85 kilo i knebøy, 47,5 kilo i benkpress og 80 kilo i markløft med en kroppsvekt på 47,80 kilo. Dette var resultatet på mitt første klubbstevne 14. april i 2012.

Avslutningsvis har Karen noen viktige og gode tips:
– Jeg vil oppfordre alle som leser dette til å rette fokuset vel så mye på hvile, som på trening. Og da tenker jeg ikke bare på å slappe av fysisk, men å kople av psykisk også. Det tror jeg hadde gjort godt for veldig mange, mener den dedikerte styrkeløfteren.

– Jeg benytter enhver anledning til å lade opp batteriene og slik har jeg egentlig alltid vært. Med årene har det faktisk blitt en gjennomtenkt del av både styrkeløft og hverdagen, og som jeg virkelig ønsker å ta vare på. Hvile og restitusjon er så viktig! De fleste av oss lever i en hverdag der vi skal ha tid til veldig mye. Vi har blitt dyktige på å organisere dagene våre, og det meste går på tid og forpliktelser. Men hvem har vel ikke opplevd at når dagen til slutt går mot kveld, så har man egentlig hastverk med å få nok søvn til å overleve neste dag? Dette er ikke gunstig, og i alle fall ikke for en som ønsker å forbedre seg fysisk innen en idrett. Mitt budskap er at du skal kunne unne kroppen din å hvile seg ut når den trenger det. Om det betyr en hviledag fra trening, eller å takke nei til et familieselskap så skal du ikke uroe deg for det. Livet er heldigvis langt, og det er det du gjør i det lange løp som teller. Jeg tar med den friheten til å påstå at en god balanse mellom aktivitet, hvile og søvn har stor betydning for vår fysiske og psykiske helse. Denne balansen er selvfølgelig individuell, så da får vi som trenger litt ekstra hviletid bare godta at noen andre er født med kraftigere batterier.

Vi ønsker Karen Hesthammer masse lykke med fremtidige konkurranser og sterke løft!

 

 

Kommentarer

kommentarer