Ett år med styrkeløft

I slutten av august i fjor tok jeg kontakt med Drammen Styrkeidrettslag fordi jeg trengte motivasjon for å komme skikkelig i gang med treningen igjen etter det som var en slapp og litt kjip sommer for min del.

Den våren hadde jeg konkurrert i fitness for siste gang, og jeg klarte ikke helt å motivere meg for å trene styrketrening som da jeg hadde helt klare mål. Jeg hadde sett fram til å bare trene «for moro skyld» etter jeg var ferdig med fitness, men skjønte fort at jeg må ha noe å trene for eller mot for at jeg skal synes at trening er gøy.

Grunnen til at jeg ville prøve meg på styrkeløft var fordi jeg hadde testet det litt før, parallelt med athletic fitness, og var nysgjerrig på hva jeg kunne få til uten å samtidig være på fitnessdiett. Dessuten synes jeg at styrketrening er den morsomste treningsformen.

Høsten var tøff, med lange dager på skole, en krevende og slitsom praksisperiode og jobb så og si hver helg i tillegg.

Jeg fulgte treningsprogrammet som jeg fikk fra treneren min, men jeg la ikke mye mer innsats i det enn å bare følge det som sto på papiret. Å jobbe med mobilitet, teknikk, mental trening, hvile nok og spise optimalt var ikke noe jeg prioriterte da. Og det var heller ikke meningen, for jeg var bare glad for at jeg kom meg på trening fire dager i uken. Målet mitt, det som fikk meg til å gjennomføre øktene, var julestevnet i klubben i desember. Det var ennå ikke morsomt å trene igjen, men jeg presset meg igjennom høsten fordi jeg visste at det ikke kom til å føles bra om jeg stilte opp på en konkurranse som jeg ikke hadde trent for.

Etter julestevnet fikk jeg en skikkelig motivasjonsboost, og da begynte treningen å bli gøy igjen! I januar var jeg med på en benkpresskonkurranse som en del av en cup, og i februar kom jeg på andreplass i regionsmesterskapet i styrkeløft, noe som også gjorde at jeg hadde lyst til å jobbe for å bli enda flinkere.

Treneren min sa at det neste målet vårt skulle bli norgesmesterskapet i styrkeløft fordi jeg hadde kvalifisert meg til det med god margin.

Dette var noe jeg ikke hadde sett for meg eller tenkt på i det hele tatt, men jeg tenkte at det hadde vært gøy å prøve seg på det siden jeg aldri hadde vært med på et NM i styrkeløft før. NM gikk i slutten av juni, så jeg fikk en lang treningsperiode fra februar. Utover våren var motivasjonen varierende. Gjennomsnittlig vil jeg si at den var mye høyere enn høsten! Jeg hadde mindre stress i hverdagen, spiste bedre og i mai fikk jeg også overskudd til å begynne å jobbe med detaljene i de ulike løftene. Progresjonen kom i rykk og napp, og fordi jeg har ganske høye krav til hva jeg selv er fornøyd med så syntes jeg at jeg ikke hadde nok progresjon. Flere ganger følte jeg at jeg ikke fikk til det jeg hadde lyst til å få til. Benkpressen min følte jeg ble dårligere og dårligere jo nærmere NM jeg kom, og knebøy har jeg liksom aldri fått til ordentlig. Men de gangene jeg virkelig fikk til noe ga meg en godfølelse som er vanskelig å beskrive!

Jo nærmere NM jeg kom, jo mer falt motivasjonen.

Det var nok fordi jeg tenkte på at jeg egentlig ikke var klar for NM, at jeg burde ha trent lengre før jeg var med i et så stort mesterskap og ikke minst fordi jeg måtte passe matinntaket for å komme meg ned i vektklassen under 57 kg som jeg var påmeldt i. Det var bare snakk om et par kilo, men jeg tåler dårlig å ligge i kaloriunderskudd fordi jeg blir både slapp og sur. Det er ikke sikkert det påvirker kroppen så mye, men fordi jeg har den innstillingen til diett som jeg har så kan det hende at det er med på å gjøre meg svakere enn jeg trenger å være på diett. Da NM var vel overstått kjente jeg at jeg var glad for at jeg hadde vært med og deltatt, selv om jeg hadde gruet meg litt i forkant.

Nå fire uker etter NM er motivasjonen på topp!

Jeg har hatt en kjempefin treningsperiode med mindre treningsvolum enn jeg hadde før NM, noe som kan være med på å gi meg overskudd i kombinasjon med at jeg spiser mer mat. For nå trener jeg fordi det er gøy, for å bli flinkere og sterkere. Ikke for å presse meg ned i en vektklasse for å konkurrere mot andre for å få diverse titler eller plasseringer. Treningsmotivasjonen er på topp, og jeg gleder meg til hver økt.

Det tok nesten ett år, men jeg er veldig glad for at jeg holdt ut for å til slutt komme dit jeg er i dag.