Ernæringsråd til gravide

I løpet av 38 uker utvikler en befruktet eggcelle seg til et lite barn på cirka 3,5 kilo. Denne veksten krever at barnet får tilført både næringsstoffer og oksygen fra morens blod. Den gravide kroppen tilpasser seg fysiologisk gjennom blant annet en endring i hormonprofilen, blodvolum og hjertekapasitet, tarmens evne til å ta opp næringsstoffer og nyrenes evne til å skille ut avfallsstoffer.

Den gravide kroppen
Det er viktig både for moren og barnet at at den gravide kvinnen får dekket sitt næringsbehov under graviditeten. Energibehovet øker først og fremst fordi kroppen vokser. I tillegg til at blodvolumet øker så vokser også livmoren, brystene og fettvevet. Den optimale samlete vektøkningen under svangerskapet regnes for å være 10-13 kilo, men både høyere og lavere vektøkning er helt normalt. Kvinner som er undervektige bør ha en større vektøkning under graviditeten enn kvinner som er overvektige. Overvektige kvinner har en større sjanse for å få høyt blodtrykk under graviditeten, men slanking frarådes på grunn av det økte næringsbehovet. Det er kvinnen selv som må passe på å få i seg nok mat, men kroppens fysiologi hjelper til litt med dette også i form av at produksjonen av hormonet tyroksin (produseres i skjoldbruskkjertelen og som er med på å regulere energiomsetningen, eller forbrenningen) øker. Morens kropp tilpasser seg slik at fosterets næringsbehov imøtekommes. Hvis kvinnen eksempelvis ikke får i seg tilstrekkelig med næring, vil fosteret forsynes av kroppslagrene hennes. Er moren underernært betyr ofte et svangerskap en forverring av helsetilstanden. Det har også en betydning for fosteret. Underernæring hos gravide er blant annet forbundet med flere dødfødte og for tidlig fødte barn, lavere fødselsvekt og anemi hos barnet.

Generelle kostråd
Som tidligere nevnt er det viktig at den gravide kvinnen får dekket næringsbehovet, og de har generelt et økt behov for energi (kalorier), protein, mineralstoffer og vitaminer. Denne økningen er størst i tredje trimester, altså i de siste tre månedene av svangerskapet, fordi det er da fosteret vokser fortest. Hvilke endringer kvinnen må foreta seg avhenger av hvordan kostholdet hun normalt har ser ut. Det er viktig at matvarer med høy næringstetthet, det vil si et høyt innhold av mineraler og vitaminer, får en stor plass i kostholdet. Det er fordi behovet for ikke-energigivende næringsstoffer relativt sett øker mer enn energibehovet fordi det økte energibehovet helt eller delvis oppveies for at aktiviteten synker. Et variert kosthold som anbefalt av Helsedirektoratet vil i stor grad dekke behovet for næringsstoffer.

Morgenkvalme, forstoppelse og væskeansamling
Det er ikke uvanlig at mange kvinner opplever kvalme om morgenen, og noen også oppkast, i en periode i begynnelsen av svangerskapet. Forbigående kvalme i denne perioden har ingen betydning for næringstilførselen til fosteret fordi næringsbehovet er forholdsvis lite de tre første månedene. Ved vekttap og oppkast mot slutten av svangerskapet bør lege oppsøkes. Hormonforandringene påvirker mage- og tarmkanalen ved at fordøyelsen går langsommere enn normalt. Dette kan være årsaken til at gravide kvinner lett får forstoppelse. Bruk av jerntabletter kan også årsake forstoppelse. Forstoppelsen kan hjelpes hos de fleste ved å innta mat som er rik på kostfiber, som for eksempel grovt brød og andre produkter med sammalt mel og hele korn. Rundt 80 prosent av gravide kvinner får væskeansamlinger i kroppen fordi vann og elektrolytter holdes igjen i kroppen. Dette er helt normalt.

Foto: Adobe Stock Photos

Kilde:
M. Nes, H.Müller og J.I. Pedersen, «Ernæringslære», 5.utgave, 2007, Gyldendal Akademisk.

 

Kommentarer

kommentarer