Aldri undervurder god planlegging

525838_382564091791106_879024057_n
Livet mitt er nok ikke noe mer spesielt enn mange andre sitt, men nettopp derfor er kanskje denne lille snutten gjenkjennende for mange? Som turnusjobbende, tobarnsmor, gift med en brannmann – så kjennes det av og til som om livet mitt består av et puslespill med ca 2000 brikker som skal pusles sammen hver dag for å få ting til å gå i hop. Ikke minst hva gjelder trening. Ting må planlegges, og jeg er blitt ganske god på det synes jeg. Men innimellom – og ja ikke så rent ofte, glipper en liten ting…og konsekvensene kan bli så ymse, sjelden dramatiske, men ofte litt irriterende (ja og for ordens skyld, la oss bare ta med at jeg bor i Rælingen kommune, kommunen kjent for de mange oppoverbakker, og ikke fullt så mange nedoverbakker….).
 
I går hadde jeg planlagt det meste:
– Jeg hadde ordnet skolesekkene til jentene
– Jeg hadde smurt matpakker, vasket drikkeflasker
– Jeg hadde lagt frem rent tøy
– Jeg hadde husket å pakke rent tøy til meg selv (jeg skulle altså løpe til jobb som er på Ahus…)
– Jeg hadde husket å legge igjen en del tunge ting på jobben i går for at det skulle bli lettere i sekken på løpeturen
– Jeg hadde planlagt hva jeg skulle løpe i
– Jeg hadde planlagt hvor jeg skulle løpe, og når jeg skulle være ute av døra (og klarte det nesten…)
– Jeg rakk å si natta til jentene mine…og brannmannen min
– Jeg trodde jeg visste hvor headsettene mine lå – men fant de etter lettere febrilsk leting – som igjen antagelig var skyld i at jeg kom meg ut døra 5 mins senere enn planlagt…en liten svikt i planleggingen!
– Fortsatt med hvilepuls innabords la jeg ut på tur – i god tid, for jeg skulle prøve en ny rute til jobb, over skogen, skummelt nok for meg, men bra for bena som ikke vil løpe mer på asfalt nå!
– Etter 2 km med oppoverbakke (ja vi er fortsatt i Rælingen…), spretter hvile/joggepulsen i været – til den ohhh-så-kjente-fadern-jeg-har-glemt-noe-pulsen som er flere hakk høyere:
JEG HAR GLEMT ADGANGSKORTET TIL AHUS!
 
Og for alle som har vært en tur på, eller som jobber på Ahus, vet at uten adgangskortet så kommer man ingensteder, og får gjort absolutt ingenting…og skulle man mot formodning komme seg inn noe sted – f eks i en trappeoppgang – ja så kommer man absolutt ikke ut igjen!
Som vanlig, og meget rutinert, fyker en del tanker gjennom hodet – ”skal jeg dra på jobb uten kort?” (vel det var egentlig bare denne…), men nei, jeg visste jo innerst inne at det ikke var noe poeng…meget besviken så jeg langt etter skogholtet, ringte hjem og avtalte kjapt en date på en bussholdeplass hjemme med kortet mitt (les brannmannen min) – og løp ned igjen den ene bakken som finnes i Rælingen. Vel vitende om at jeg måtte opp alle høydemeterne igjen…
 
Så hva har vi lært denne gangen….som vanlig: Husk det elendige kortet når du skal på jobb frøken! ….og aldri så galt at det ikke er godt for noe: Jeg fikk 3 km ekstra i beina, og diverse ekstra motbakker på min tur – er bra trening det J
 
KlemMari

Kommentarer

kommentarer